Pål's Volvo 444 -53

[Torbo2]

Peanuts dette for deg! Strengt tatt er det vel ikke sikkert det nødvendig å ta de minste prikkene? Med en tett grunning og lakk på rene flater vil ikke dette ruste videre. Hullene som er større enn knappenålshoder må tas. Men siden du ikke velger enkle løsninger så blir det vel bedre enn minimumskravene jeg ville ha stilt? Du har jo også en fin metode for å sjekke tykkelsen av platene, som forresten jeg lærte av deg. (Mig-test)..
Er platene tynne i tillegg til prikker må du vel inn med noen nye platebiter?
Jeg hadde liknende krater på min Renault Dauphine for 15 år siden og grunna og lakka og i dag er det 100 fortsatt. Men der hvor det var hull satte jeg inne nye biler godt innpå fast fisk... Ikke så mye som jeg lærte i forfjor av en ekspert.... Men ingen problemer som sagt....

En liten bekymring er porene på den/de langsgående rammevangene over traversen der hvor forstillngen sitter festet. Dette er en svakhet både på PV/Duett og Amazon. Strengt tatt burde man satt inn en forsterkting, plate over, dette feltet, men det er vel å gå utenom originalen?
I så fall måtte man brukt minst 1,5 mm plate og gitt den en nydelig bue øverst på rammevangen med en nydelig slipt sveis som gir inntrykk av 60-talls original design... Noen vil nok mene at dette er bare tull, men spørmålet er om bilen skal brukes i de neste 50 år eller 100 år?
Det er ikke sikkert vi er særlig kjørbare når den tid kommer? - Men jeg er sikker på at noen vil sette pris på dine/våre bidrag til å ta vare på kulturhistorien ved hjelp at egne midler og krefter...
Hadde myndighetene og politikere vært litt kyndige i den verden vi er i så hadde/burde de satt av midler til restaureringer!
Men selv om det er penger som råder i dag så er det visst ikke penger nok til noe....

Håper bare jeg får en midtdeler utenfor hos meg! Har registrert at noen har kjørt forbi på feil side flere ganger! Slikt må vi få slutt på....

[pals]

Peanuts dette for deg! Strengt tatt er det vel ikke sikkert det nødvendig å ta de minste prikkene? Med en tett grunning og lakk på rene flater vil ikke dette ruste videre. Hullene som er større enn knappenålshoder må tas. Men siden du ikke velger enkle løsninger så blir det vel bedre enn minimumskravene jeg ville ha stilt? Du har jo også en fin metode for å sjekke tykkelsen av platene, som forresten jeg lærte av deg. (Mig-test)..
Er platene tynne i tillegg til prikker må du vel inn med noen nye platebiter?

Jeg skal ta en grundigere sjekk av områdene i løpet av helga. Men det blir helt klart skifting av plate på noen punkter. Dørken bak førerstolen ligger tynt an, likedan et større felt i bagasjerommet. Er det lokale mindre groper kan det bli tinnsparkel. Uansett vil jeg ikke kompromisse, selv om det nok ikke ruster noe mer. Jeg ønsker at bilen skal være presentabel over, under og inni når jeg er ferdig

En liten bekymring er porene på den/de langsgående rammevangene over traversen der hvor forstillngen sitter festet. Dette er en svakhet både på PV/Duett og Amazon. Strengt tatt burde man satt inn en forsterkting, plate over, dette feltet, men det er vel å gå utenom originalen?
I så fall måtte man brukt minst 1,5 mm plate og gitt den en nydelig bue øverst på rammevangen med en nydelig slipt sveis som gir inntrykk av 60-talls original design... Noen vil nok mene at dette er bare tull, men spørmålet er om bilen skal brukes i de neste 50 år eller 100 år?

Mja, jeg skjønner hva du mener. En forsterking av denne bjelken vil nok gjøre bilen mer holdbar. Men samtidig vil man gjøre Volvo's utmerkede ingeniører urett. PV'en var markedsført som en "sikkerhetsbil". Dette virker noe absurd i disse dager, men PV'n var faktisk langt fremme på sin tid. Derfor var det deformasjonssone frem til torpedoveggen. Det vil si at disse bjelkene skal kollapse ved en kollisjon. Derav det tynne materialet, vil jeg tro.

Det er ikke sikkert vi er særlig kjørbare når den tid kommer? - Men jeg er sikker på at noen vil sette pris på dine/våre bidrag til å ta vare på kulturhistorien ved hjelp at egne midler og krefter...
Hadde myndighetene og politikere vært litt kyndige i den verden vi er i så hadde/burde de satt av midler til restaureringer!
Men selv om det er penger som råder i dag så er det visst ikke penger nok til noe...

Hehe, jeg synes vel egentlig ikke at hobbyen vår behøver noe offentlig tilskudd. Men at myndighetene kunne lagt til rette for oss som ivaretar denne delen av kulturarven gjennom å la være å skattelegge, det er en annen sak. Avgifter på veterankjøretøy er en uting.

[Torbo2]

PV'en var markedsført som en "sikkerhetsbil". Dette virker noe absurd i disse dager, men PV'n var faktisk langt fremme på sin tid. Derfor var det deformasjonssone frem til torpedoveggen. Det vil si at disse bjelkene skal kollapse ved en kollisjon. Derav det tynne materialet, vil jeg tro.

Ja det har du rett i! Dessuten skal kreftene bli fordelt etter en bestemt stårrelse og rekkefølge ved en evt. kollisjon. Men de stive bjelkene vil nok ikke krympe så mye i en evt. kollisjon, som man tenker de skal krympe i dag. Det viktigste den gang var vel tross alt kvalitet og holdbarhet?
Sikkerhet var da også et tema, men det med deformasjonssoner kom senere etter det jeg vet?
Detaljer innvendig var også punkter Volvo glemte. Selv var jeg med i en kollisjon med Volvo PV en gang og fikk kutta opp hodeskallen mange cm av luftevindushendelen, da beltet ikke holdt nok i mot - trolig for lite strammet... Rattet og rattstamen var jo også en stor risikofaktor.
Så det er mye både og her...
Det jeg mener med den kommentaren er at fabrikken ikke har beregnet stivheten med et tynnrustet felt midt på. Der hvor porene er kanskje plata ganske tynn/svekket kan jeg tenke meg? Men det vet jo du best som har gått overflaten nærmere i sømmene....
Du har jo selv forsterket på støtdempertårna bak? Så det var bare noen tanker...
Det viktigte er å rustbeskytte dette området, det gjeller også på traversen som ligger nesten inntil, med et utmerket oppsamlingssted for sand og vann og deretter rust....

[pals]

Sikkerhet var da også et tema, men det med deformasjonssoner kom senere etter det jeg vet?

Jeg har ikke funnet dokumentasjon for deformasjonssoner.
Men det er en kjensgjerning at de markedsførte "sikkerhetsburet", dvs kupeen på PV'n allerede i 1944. Det vil si at kupeen var forsterket for å holde formen ved en kollisjon. Dermed trekker jeg den slutning at fronten med overlegg er laget svakere for å kollapse. Men det er mulig jeg tar feil. Det har skjedd før

[Torbo2]

Jo da, de har nok tenkt både det ene og det andre, men det er et faktum at det har skjedd en enorm utvikling på dette. Det stertet på slutten v 80-tallet hvor ADAC og andre bilorganisasjoner i Europa begynte å kraje biler og satt krav. Etter det - de siste ti årene, har jo Euro Ncap kommet inn i bildet...
I tidligere EuroNcap tester var det er vanlig fenomen at fronten ikke gjorde god nok jobb, og at f.eks fotromemt ble for lite etter en kollisjon. SEnere har kupeen blitt stivere og frnten mykere, men med forlenget og jevnere deformasjonsoner.

Rammevangen på Duett og PV er helt rett, mens moderne rammevanger som f.eks. VW Golf I kom med trekkspillvange som skulle fordele kreftene jevnt over et stort område.
Derfor var det strengt tatt ikke tillatt å rette eller sveise i disse konstruksjonsdetaljene. Hele rammevangen skulle byttes etter en frontkollisjon!
Dette visste oppdaterte takstmenn, men enkelte verksteder både i Tyskland og Norge ga blaffen i dette og tjente gode penger på å la være å skifte, bare strekke ut... - Det mens de fikk betalt for ny rammevange inkludert jobb!
Kilder her er noe foreldet, men jeg mener at det var ADAC og NAF/Motor, som tok opp disse tingene for ca. åtte til ti år siden...
Den gang hadde NAF en president som også var biltakstmann og ble regnet som forsikringsselskapenes skrekk!
Han vant alltid i retten, og ble som regel hørt da ineg ville bråke med ham!
Nå er han pensjonist, men har fortsatt sterke meninger om bransjen....

[445]

Deretter rustfjerner - type gele - ca 20 minutter.

Hvilken type rustfjerner er dette? Merke?

[445]

Sandblåsingens ubønnhørlige avsløringer

Jeg ba om det.
....

Okei. Et lite setback med hensyn til fremdriftsplanen, men ingen katastrofe. Det er bare å brette opp ermene.

Jeg synes du har et fantastisk pågangsmot!
Håper du fortsetter å fore oss med statusrapporter i tiden fremover.
Jeg gleder meg til hver oppdatering!

[Torbo2]

Bekymringenes tid er forbi vil jeg tro! Med et skikkelig "fagverk" som utgangspunkt burde resten gå som en lek. Riktig nok vil det nok ta litt tid til, men jeg ville følt meg både stolt og lykkelig etter det som er gjort!
Nå er det vel bare kooos ... videre ... Alle her inne venter med spenning, men ingen grunn til å stresse ... Noen av oss vet at ting tar tid og at tiden gir resultater ...
Men vi må ha lov til å vente med spenning på videre framdrift eller?

[pals]

Hvilken type rustfjerner er dette? Merke?

Biltema's Rust Remover. Fungerer helt greit.

Det ble ikke tid til noe mer garasjejobbing i helga, og nå reiser jeg bort på jobb i neste uke. Men det blir forhåpentlig tid til PV'n neste helg.
Jeg regner med å bestille gulvplate til den hullete dørken bak førersetet. I bagasjerommet burde jeg finne rep-plate rundt bensintanken, det må jeg sjekke om finnes. Ellers blir det rekonstruksjon av resten. En ny runde med prøvemontering og tilpassing av dører og bagasjelokk må vel også til.
Lakkering er foreløpig utsatt på ubestemt tid, men jeg håper i det lengste å få gjort det før vinteren. Det er jo bare august ennå..

[pals]

Punkt for punkt

I dag har jeg konsentrert meg om en del små punkter rundt omkring der det kommer lys gjennom. Såkalt knappenålshull. Det var faktisk noen av dem. De fleste skyldes rust, men også noen porer i sveisen. I tillegg er det et par tynne partier der jeg har vært for hard med slipeskiva.
Så lenge plata rundt er hel rundt hullet, vet jeg om noen alternative metoder for å få bukt med dette. Sveis, tinn, epoksysparkel eller rett og slett dekke over med understellsmasse. Jeg gikk for de to første. Best kvalitet.

Hullet i frontbjelken ble tettet med tinn, sammen med dørstokkene. De andre hullene ble sveiset.

Jeg tror jeg lager platene selv til det gjenstående arbeidet. Har noe tynnplate stående, og det er greit å få brukt opp. Men det blir neste gang.

Litt overblikk først, eller underblikk. Ser ikke alt for ille ut dette.:







Så noen bilder etter:









Frontbjelken. Dette ser grovt ut, men jeg er ikke ferdig med pussinga enda. Det ble tett og sterkt:

[Håvard E Johansen]

Hei. syns det ser veldig bra ut jeg. blir litt mer kos å ta fatt på arbeidet nå. nå som en ser en god framgang.

Hilsen Håvard

[Torbo2]

Er du like flink til å forgylle som å fortinne, så kan du ble meget rik!
Tinn har ikke noen styrke, så for dem som skal gjøre noe tilsvarende, er det viktig å være klar over tykkelsen på stålet under tinnet? Denne bjelken er en avgjørende konstruksjonsdetalj i bilen ang. sikkerhet ...

Regner med at du Pals har full kontroll med dette..... har jo sett deg sjekke platetykkelser andre steder på bilen.
Litt på tynn is nå, men jeg vil anta at ti prosent materialsvinn på grunn av rust er akseptabelt. Bare tenker ut fra sunn fornuft nå..... Alternativet er å bytte vange eller forsterke med påsveiset plate i en liten halvmåne for å fordele kreftene som ev. kan oppstå ...
I noens øyne eller mening skal man ikke begi seg inn på denne slags reparasjoner ... Men det finnes visse regler å holde seg til. Og som nevnt et annet sted, ang. f.eks. lastebilrammer, er det ikke lov å borre hull, men å sveise på braketter. Hull svekker og påsveisete braketter er ufarlige om det gjøres riktig ...
En av farene er at et for stivt område kan øke belastningen på omliggende felt. Derfor forslag om halvmåne og ikke rektangulært ...
En annen fin ting med tinn er at det begrenser rust og man får vekk alle syrerester vel å merke. Og akkurat her er "våre biler" utsatt for rust på grunn av at det samler seg masse sand og gørr her ... – viktig å spyle her når man tar motorvask eks. Nesten umulig å spyle vekk ansamlingene utenfra ...

Inntil videre stiger spenningen for oss som følger tråden!

[pals]

Tinn har ikke noen styrke, så for dem som skal gjøre noe tilsvarende, er det viktig å være klar over tykkelsen på stålet under tinnet? Denne bjelken er en avgjørende konstruksjonsdetalj i bilen ang. sikkerhet ...
Regner med at du Pals har full kontroll med dette..... har jo sett deg sjekke platetykkelser andre steder på bilen.

Jeg har full kontroll, ja

Men fra spøk til alvor. Å bruke tinn her, var egentlig et enkelt valg. Her er bildet av bjelken etter sandblåsinga:



Det er stort sett full platetykkelse, med unntak av to knappenålshull, og litt rusk helt i overflaten. Styrken i plata er like god. Hvis jeg skulle sveise, ville spenninger i plata deformert den, og en bulkete plate er svakere enn en som er rett. Ikke er det særlig pent heller. Så i dette tilfellet var saken klar.

Men jeg slutter meg til anbefaling om at man bør vite hva man gjør ved reparasjon av bærende konstruksjoner. Hvor skaden er, spiller også en stor rolle. Midt på en bjelke er det ofte mindre spenninger enn over / under, men det er ingen regel uten unntak. Hadde skaden vært større, ville jeg vurdert å bytte hele bjelken.

[445]

Nydelig!

Kan du si litt mer om hvordan du går fram for å fortinne?
Spesielt type tinn?
"Blåselampe" eller gass-sveis?
Etc...

[pals]

Kan du si litt mer om hvordan du går fram for å fortinne?
Spesielt type tinn?
"Blåselampe" eller gass-sveis?
Etc...

Gjerne. Jeg har lært at det er et par ting som er særdeles viktig for at dette skal bli bra:
Bruk rette sorten tinn. Det heter karosseritinn, og er riktig legert for å feste seg godt og være formbart i rett temperatur. Jeg har kjøpt hos http://www.gasolin.no, men det er sikkert mange som fører det.
Absolutt rent underlag. Fritt for fett, rust og andre urenheter.
Flussmiddel, selges på samme sted som tinnstengene. Smøres over stedet som skal tinnes.

For å smelte tinnet, brukes blåselampe. Acetylen / oksygen egner seg dårlig, synes jeg. Gir for sterk varme.
for å smøre utover tinnet når det smelter, brukes en tresleiv. Silikonfritt slippmiddel smøres på treet for at tinnet ikke skal feste seg.
Det er en fin balanse mellom for kaldt og for varmt, både på tinnstaven og plata. Det er kinkig når plata er loddrett, men det går greit med litt trening og føling med smeltetemperaturen på tinnet. Etterpå kan tinnet skrapes og formes med rasp, høvel og karosserifil. Til slutt tar man finsparklingen med vanlig plastsparkel som er beregnet for galvaniserte flater.

En advarsel til slutt. Dette er giftige greier. Tungmetaller av verste sort som man ikke vil puste inn. Så det må brukes gassmaske, og tinnet skal ikke slipes! Kun files av.