Pål's Volvo 444 -53

[Torbo2]

Hvilket bildeforum bruker du?
Kanskje vi må si litt om dette så det blir litt fart på forumet igjen?
Jeg bruker forumbilder.se og det ser ut til å fungere.

Har du et bedre forslag kan det kanskje være noe for andre. En liten oppskrift også?

[pals]

Torbo: Jeg bruker Photobucket.com til bilder, og kommer nok til å fortsette med det. Greit å ha bildene samlet.

Når det gjelder PV'n har jeg jobbet med noe småtteri siden sist:
Laget ny fjærskål venstre side. Den gamle ble nedstemt når jeg skulle montere den igjen.


Tettet og tinnsparklet det gamle antennehullet. Jeg skal ha antenne, men den blir sidemontert.


Tettet veggen mot støtdemperfestet. Dette er ikke ferdig enda, som dere ser.

Dette må vel være rustfelle nr 1 på PV'n. Fri adkomst utenfra, og all fukt samles mellom platene, tærer hull i plata og renner til slutt ned i gulvet under baksetet. Jeg kommer til å lage en luke så jeg får rengjort skikkelig inni her jevnlig. Jeg har boret drenshull helt nederst på platekanten og ut i friluft for å avhjelpe litt.
Eller er jeg helt på bærtur? Er det noe med platekonstruksjonen her jeg ikke har fått med meg? All plate var borte her, så jeg er slett ikke sikker på hvordan det er originalt.

Ellers er det jobb med å fjerne asfaltplater innvendig. Jeg kommer til å ta ut alt. Det dukker fortsatt opp noen småhull her og der, men nå er det snakk om knappenålshull stort sett. Jeg skal få sandblåst karosseriet under og inni, da dukker vel siste rester av tynn plate opp.

[Reodor57]

Hei Pål

Er litt treig til å kommentere, men det har vært litt arbeid i det siste med ombyging/flytting av forum samt husbygging. Du lurte på grunning etc et sted i tråden din. Enig med Torbo2 vedr tokomponent grunning, men jeg hadde ikke brukt Hagmans Gule på flater som skal lakkeres. Helt greit til understell som skal ha "tecktyl" eller liknende. I Oslo og Akershusavdelingen hadde vi ett mer eller mindre lakkurs for en tid siden som det sto om i PVmagazinet. Det vi lærte der var at for å være 100% sikker på at dette går bra bør en bruke samme lakksysttem helt fra bunnen av. Jeg har opplevd at lakken sprekker i flere lag utenpå epoxy grunning. Grunningen var like fin, men det utenpå slapp.. Ta derfor kontakt med lakkereren du tenker å bruke og kjøp tokomponent lakken av ham, eller f.eks Lakkrekvisita dersom han bruker Glasuritt. Et nyttig verktøy ved grunning sparkling og lakking er en "sotsvamp". Dette er "sotpartikler" som legger seg på platen og viser groper og topper i platen når en sliper.
Og husk: det er viktig med en omgang med silikonfjerner før sliping og lakking. En vet ikke hvilke mikroskopiske fettpartikler som kan ha kommet på platene heller, og de går vekk i samme slengen. Synd om en skulle ødelegge en allerede omfattende jobb med å bruke feil grunning. Dette er ikke reklame, men det lakkereren hos Lakkrekvisita sa til oss var at han ikke visste hvilke bestandeler selv kjente merker som Corroless og Hagmans besto av, og det var noe der som kunne reagere med lakken. Skulle han derfor gjøre en god jobb måtte han slipe vekk all grunningen først... Tidkrevende, dyrt og mye jobb som har gått til spille...
Ellers takk for en flott tråd! Ser at andre blir inspirert til å gjøre større jobber også

[Torbo2]

Ja Pål vil vil jo det beste ut fra et suverent grunnarbeid. Jeg har god erfaring med Hagmans tokomponent grunning. Synes endelig jeg har funnet noe som ikke påvirker lag over, som grunning og lakk. Også anbefalt av Billakkspesialisten på St. Haugen.
Men når det gjelder dette temaet så blir man aldri klok eller utlært, som på så mye annet.

Derfor kan jeg vel være ening med Reodor at man bør holde seg til samme produsent hele veien, fra bunn til toppskikt, om man vil være 150% sikker på totalresultatet, spesielt over tid. Dette er en gammel god regel!
Da er det vel også av mindre betydning hviken lakkprodusent man holder seg til?
Erfaringer her?

Tidligere har jeg for det meste brukt enkomponent grunninger og fått varierende resultat. Har sluttet helt med det, da man aldri er sikker på når det er helt tørt eller om lag over påvirkes. På en PV-skjerm brukte jeg en standard enkomponent grunning og fikk krakelering i lakken. Grunningen var trolig fortsatt aktiv i tøreprosessen da jeg lakkerte. Temperaturen av da rundt 15-18 grader pluss, kanskje i laveste laget, selv om jeg ventet til neste dag med lakkeringen.
Det var også i en periode hvor man gikk over til vannbasert lakk, noe som kanskje også skapte kjemisk misspass?

På områder hvor jeg har brukt tokomponent-grunning har jeg ikke hatt problemer hittil. Jeg har forstått det slik at den er tett, og derved ikke slipper inn fuktighet mot underlaget...

[pals]

Takk for tilbakemelding på overflatebehandling, Reodor og Torbo.

Ut fra det jeg hører, så gjør jeg nok lurt i å finne lakkerer og ta en prat med vedkommende først. Før jeg påfører noe som helst. Overflatebehandling er jo et fag, og min ringe kunnskap strekker ikke langt nok selv med gode råd.

For denne bilen er kun det beste godt nok

[Reodor57]

Da ser jeg at beskjeden er oppfattet. Grunnen som lakkereren hos Lakkrekvisita poengterte var at han med kjente produkter visste hva han har å forholde seg til. Kjenner han f.eks Hagmans så vet han da hva han må gjøre. Kjenner han ikke produktet så blir det å slipe bort alt og starte fra grunnen. Selv var jeg ekspert i renn og koklakkering selv om dette var kjøpt hos St. Haugens farvehandel som er stor på lakk her i Oslo. Etter at jeg gikk over til proff grunning og lakk samt en rådyr lakksprøyte ble saken en helt annen. De siste flekklakkjobbene har blitt temmelig strøkne om jeg må si det selv. Den ene var sågar på en "ny" Toyota med metallic lakk. Dyre sprøytepistoler (ca Kr 2500 og oppover) forstøver lakken på en slik måte at en mye lettere har på riktig mengde. Viktigste er å følge tørketiden til lakken mellom hver type lakk. har opplevd at tokomponent kun har noen timers overlakkbarhet. Står den for lenge herder den så mye at "overlakken" ikke henger fast og flasser om en ikke pusser en gang til..! Pussing/sliping er også et eget fag for å unngå koking og grove riper. Jeg går nå ofte gradene fra 80 til 500 hele veien om jeg vil ha et bra resultat. (80-120-180-240-320-400-500) På sølv metallic må en ofte bruke finere papir også. Dette kan lakkereren. Skriv opp det han sier og følg det til punkt og prikke! Om noen arrangerer lakkeringskurs er det å anbefale. Har selv et fra Lakkrekvisita, som går mye lengre enn kvelden Oslo og Akerhusavdelingen hadde der og som sto referert over noen sider i PVMagazinet. Det står forresten en god bruksanvisning på deres hjemmesider for utbedring av skader, men prinsippene er de samme uansett lakkmerke og omfang. http://www.lakkrekvisita.no/_tips/lakkskader/
Lykke til. Skal se om jeg får tatt noen bilder av vår 57mod i morgen som viser festene bak..
Ett tips til slutt: Skriv ALDRI på stålplate med sprittusj. Teksten vil alltid synes igjennom lakken uansett hvor mange ganger du sliper og vasker platen! Det er ikke tull. Lakkereren viste oss en prøveplate hvor han hadde bygd opp ny lakk ca 10 ganger fra bunnen av, og det var ikke problem å se hva som var skrevet på den.

[Reodor57]

Hei. Endelig fått tatt noen bilder av støtdempertårnet. Håper det er det du trenger. Vedr hull ut tror jeg ikke det er noe viktig. Dette er antageligvis det tørreste stedet på understellet, så en god grunning og "tecktyl" oppi er nok mer enn godt nok. Etter hva jeg kan se av 57 modellen vår så er den i all hovedsak usveiset. Mekanisk har den vært temmelig sliten, så det virker som den har gått en god del. Støtdempertårnene er ubehandlet inni, men er tørre. Det er også en kjensgjerning at salting var en stor belastning for biler i Sverige, lenge før Norske veimyndigheter startet med den samme onde sirkelen. (Ond sirkel=Jo mer salt, jo mindre mindre flinke er folk til å kjøre på vinterføre, som igjen medfører mer salting for å holde ulykkene nede)
Men så var det bildene.

Fra bagasjerommet

innvendig (motsatt side)

Sett fra siden

Mutter og bolt ved foten av tårnet er til båndene til bakaksel. Bildene er dessverre tatt med mobiltelefonen, men håper de er greie nok. Klikk på bildene for større utgave.

[pals]

Hei. Endelig fått tatt noen bilder av støtdempertårnet. Håper det er det du trenger. Vedr hull ut tror jeg ikke det er noe viktig. Dette er antageligvis det tørreste stedet på understellet, så en god grunning og "tecktyl" oppi er nok mer enn godt nok. Etter hva jeg kan se av 57 modellen vår så er den i all hovedsak usveiset. Mekanisk har den vært temmelig sliten, så det virker som den har gått en god del. Støtdempertårnene er ubehandlet inni, men er tørre.

Beklager sent svar (har vært på ferie) men mange takk for dette, Reodor! Akkurat det jeg trengte. Særlig bildet fra kupeen som viser avslutningen av platekanten ned mot karosseribunnen.

Jeg er enig i at det sannsylig er det tørreste stedet på understellet, men er likevel ikke komfortabel med konstruksjonen. Jeg tror jeg lager meg en liten adkomstluke for å kunne renske ut og kontrollere. Som det kan observeres i et tidligere innlegg, vare det ikke mye igjen av plata her på bilen min hverfall.

[pals]

På tide med en oppdatering igjen. Nå som sommerværet ikke har vært det helt store, har jeg brukt tiden i garasjen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Siste ferieuka til tross.

Jeg har snakket med lakkerer som skulle komme innom for å gi meg råd om forarbeidet. Jeg venter i spenning.
Men resten av karosseriet skal uansett sandblåses. Det er nå så godt som klart til levering. Sandblåsing vil nok avdekke noen flere småjobber med sveiseapparatet, men ikke noe stort.

Jeg har sveist ferdig inne i kupeen.

Jeg er fortsatt i tvil om adkomsten inne i støtdempertårnet, har ikke bestemt meg helt for hva jeg skal gjøre her.

Støttestaget inne i bagasjerommet er fjernet. Jeg kom på at jeg skulle prøvemontere bakskjermene og bakluka samtidig etterpå. Det var et godt valg. Jeg hadde jo gjort varmt arbeid i området etter forrige prøvemontering.
Og riktig nok: Jeg var ikke fornøyd med passformen på venstre bakskjerm og bakluka. Noe hadde tydelig beveget seg. Demed ble det en ganske omfattende jobb, mye banking. Bakluka var sikkert av og på tjue ganger. Noe tinning måtte også til. Men til slutt var jeg fornøyd.






Og litt mer tinning.

[pals]

Milepæl i kveld. Nå står karosseriet på henger'n, klar til transport. Sandblåsing neste

[445]

Gratulerer!

Et fantastisk stykke arbeid.
Nå får du ta deg en velfortjent "klikk" (lyden av en ølboks som åpnes)

[pals]

Dørene står for tur. Her venter jeg ikke noen sveisejobb, men man vet jo aldri..



Ser ikke galt ut. Litt overflaterust under døra. Men dette kan enkelt pusses ned.



Her er risikoen med asfaltplater. De blir stive og løsner fra underlaget etter hvert, så kommer det fukt inn bak dem. Dermed ruster det i fred og ro uten risiko for å bli oppdaget.



En god runde med rustfjerner. Dette er ikke dypt, og blir stålet blir forseglet under et godt lag med sinkprimer.




I mellomtiden har karosseriet forsvunnet for noen dager. Første gang ute av garasjen på årevis. Det blir forhåpentlig ikke så mye mer sveising når den er tilbake fra sandblåsing. Jeg venter i spenning.

[445]

En god runde med rustfjerner.

Når du skriver rustfjerner; er dette et middel du har påført, eller mener du mekanisk fjerning?

[pals]

Når du skriver rustfjerner; er dette et middel du har påført, eller mener du mekanisk fjerning?

Jeg gjorde følgende:
Mekanisk fjerning først, med skrape og stålbørste. Deretter rustfjerner - type gele - ca 20 minutter. Skylte av med vann, og tørket godt med varmluftpistol etterpå. Rent og pent

[pals]

Sandblåsingens ubønnhørlige avsløringer

Jeg ba om det.

Å sandblåse avdekker absolutt alle svakheter som måtte finnes. Men det var også meningen. Jeg vil jo at sluttresultatet skal bli så bra som mulig.

Her er noen smakebiter:

Over bagasjeluka hadde jeg oversett noen svakheter:



I bagasjerommet:




Oisann, her var det tesil…



Under baksetet på venstresiden var det også noe grums:



Og foran der igjen var plata i mye dårligere forfatning enn forventet:



Jammen var det ikke et hull foran der igjen også, toppen på dørstokken ser heller ikke helt bra ut:



Frontbjelken hadde noen knappenålshull:



Men ellers var det jo bra:




Okei. Et lite setback med hensyn til fremdriftsplanen, men ingen katastrofe. Det er bare å brette opp ermene.

Dette prosjektet fortsetter sin vandring mot en ferdigdato langt inne i solnedgangen et sted