445s 1960 skapvogn 44505M og andre prosjekter

[445]

Når du først holder på med dette og ikke har overvettes travelt kan det være en ide og veie stempler og råder på gramvekt. Skal ikke være mer enn maks 5 gram forskjell på dem, så en bør ha vekt med 1 grams inndeling (Brevvekt).

Resultat av første veiing (brutto):
Nr 1: 1204g
Nr 2: 1210g
Nr 3: 1208g
Nr 4: 1210g

[445]

Ser i verkstedhåndboken at det er tillatt med 10g vektforskjell mellom stempler i samme motor.

[445]

Fortsettes etter at jeg har jagd bort Murphy (han med loven)

Murphy er jagd bort og roen har senket seg.

Utfordringen startet allerede da jeg skulle teste at lagerskålene passet på den nyslipte veiva.
De to første passet bra, men det bakerste, med flensene på siden, var det ikke plass til.
En kjapp telefon til veivakselsliperen ga som resultat at jeg måtte pusse litt av det bakerste lageret i den fremre flensen.

Deretter var det bare "smakk-smakk" på plass?
Nei!

For å gjøre en lang historie (noen timer) så kort som mulig skal jeg ta hovedpunktene.

De 3 lagerskålene ble lagt på plass i blokka og veivakslingen plassert varsomt på plass.
Allerede uten å legge på lagerbukkene (oppå) merket jeg jeg en viss friksjon som jeg ikke likte.

Lagerbukkene ble lagt på plass og strammet til, men ikke med noe særlig moment.

Resultat: Veivakslingen satt bom fast.

Fortsettelse følger....

[445]

Resultat: Veivakslingen satt bom fast.

Først kan det være greit å være tydelig på hvilke lager jeg snakker om.

Jeg holdt altså på med disse:

Noen kaller disse for veivlager og andre for rammelager. En hobbymekaniker kan bli forvirret av mindre.

[445]

Hvorfor satt veiva fast?
Jo, det viste seg å være flere faktorer.
Først og fremst var lagerne unøyaktig laget.
Ved første øyesyn så de fine ut både på forsiden og baksiden, men det måtte jo være en grunn til at de klemte?

Et lager skal ligge helt tett på underlaget. Det skal ikke være noe tomrom under. Det har blant annet med varmeoverføring å gjøre.

Jeg dro forsiktig en bred metallfil over baksiden av lageret og fikk mine mistanker bekreftet; de var ikke slette.

Her er det lett å se hvor filen har "bitt" og hvor det er søkk/nivåforskjeller.

[445]

Etter å ha filt forsiktig bort nivåforskjellene på alle 6 halvdelene, tenkte jeg at nå måtte alt være greit.
Det var det ikke.
Jeg hadde jo slipt litt av lagermetallet i forkant av det bakerste lageret, og der måtte jeg tilpasse litt mer - i vinkelen mellom flensen og lagerskålen.
Nå var løsningen nær (?), og veivakslingen løp fint inntil jeg skrudde på mutterne. Da klemte veiva seg fast igjen.

På enden av blokka sitter et halvrundt aluminiumslokk med en filtpakning i.
Dette lokket hadde jeg hatt av, rengjort og satt på igjen.
Skruehullene i lokket har en litt større diameter enn skruene, slik at det skal være mulig å justere inntil veivakslingen.
Jeg hadde kommet i skade for å sette dette lokket et par tidels mm. for høyt opp, og det klemte mot veivakslingen.
Bort med lokket og veiva spant fint rundt.
Lykke!

[445]

Godt i gang ville jeg fortsette med å sette inn stemplene.
Stempelringene har noen spor i seg, og jeg trodde at disse skulle vende oppover for å gå inn mot slitekanten.

Bilde av spor:

Stempelring 1.JPG (10.26 KiB) Viewed 10291 times

I dette settet skal IKKE denne kanten vende oppover på øverste ring, men nedover på midterste ring.

Stempelringene skal monteres slik:

[445]

Legger inn bilde av "matpapiret" som de ulike ringene var pakket inn i.
Merkingen var upåklagelig, slik at selv en uerfaren hobbymekaniker ikke kunne ta feil.
Undertegnede var likevel glad for å kunne ringe både Torbo2 og Reodor57 for å bli 100% sikker.

Utrolig nok knakk ingen av ringene da de ble satt inn, og det tok ikke lange tiden heller.

(Murphy hadde gått hjem)

[445]

Frem med det som Biltema kaller en stempelringkompressor, men som kanskje heller er en stempelringkomprimator?

Oljet godt i sylinderen, utenpå stempelet og inne i stempelringkomprimatoren.
Passet på at veivakslingen var snudd slik at det ikke skulle være fare for at det skulle bli noen hakk i de polerte overflatene der lagerne skal gå.
Puttet stempelet forsiktig ned i sylinderen.
På undersiden av hvert stempel er det preget inn en pil. Denne skal peke forover, altså mot registeret.
Noen foretrekker å dunke stemplene på plass med baksiden av et hammer skaft. Jeg brukte en trekloss.

Kryss i taket, men alle gikk fint på plass i tur og orden.

[445]

Så langt status pr i dag.
Nå skal jeg gjennomgå flere smådeler, klargjøre anleggsflater, male et par detaljer jeg har glemt etc. etc.

Det blir nok ikke flere oppdateringer i dag....

[445]

Det er en liten slitekant igjen øverst i sylinderen.
Har også nybrukte stempler og råder, så jeg ønsket å sjekke at det ikke var fare for at stempelfjærene skulle butte i kanten.
Tegnet en strek med sprittusj og roterte motoren noen ganger.
(Heter det å rotere motoren forresten? Motoren sto helt stille, men jeg dreide veiva&stemplene rundt)
Tusjen ble slitt bort der stempelringene "gnagde", og det var betryggende avstand til slitekanten.

[Torbo2]

Et tisp, om du ikke fikk det med deg når hlyshaug mekka motor.: Bruker du slangebiter på veivlagerboltene, så slipper du å få hakk eller riper i veiva...
Som en ekstra sjekk, kan du bruke maling i området rundt slitekanten mens du sjekker over et større område, da slindrene fortsatt kan ha en liten oalitet.
tusj retusjeres vel ikke over 0,01 mm?
Men det var smart å kopiere dette tipset fra ventlislipingen....

[445]

Takk for tipsene.
Starter i første omgang med å ta en ekstra kontroll med tusj mange steder rundt slitekanten.
Hvis svaret blir entydig, så tar jeg saken med knusende ro.

[Reodor57]

Nå vil vel ikke stempelringer ha forskjellig avstand fra toppen selv om stempelet kan være litt ovalt ?? Resultatet av måling andre steder bør bli det samme. Hvis ikke har en vel den berømte skjørtebanken . Dvs at stempelet kan vri seg i sylinderen slik at nedre del slår mot sylinderveggen. Det er det liten fare for her . Dette blir veldig bra!

[Torbo2]

Siden stempelfjærene er runde og sylinderen evt. har en liten ovalitet, og merking med tusj skjer i den største diameteren, vil ikke tusjen komme i kontakt med stempelfjærene. Derfor kna det være smart å bruke litt tykkere målefarge, f.eks. blå oljemaling som lett kan vaskes bort. Tar man hele omkretsen, som ikke ekstra jobb, er man sikker.