Trim på 60- og 70-tallet

[Torbo2]

Sjekk denne. Volvo-greier og mye annet bra....
Han har noen smarte råd ang. økning av momentet fra 2000 o/min, om det ikke er tatt bort.
http://www.stahlmotor.se/Bilar_jag_jobb ... volvo.html

[445]

Svært interessant!
I menypunktet nederst til venstre "Teknik" var det også masse å lære.

[Torbo2]

Han sier noe om å vri kammen litt fram, det har jeg benyttet og fått "dieselkraft" rundt 2000 o/min og mer en nok oppover...
Men det trengs nok ikke på B16, da den er seig nok på lave turtall.... mener jeg....
Rådet gjelder helt trimkammer, som vanligvis ikke gir så mye bunndrag i forhold til høye turtall....

[445]

Hvordan "vrir man kammen litt fram" i praksis?

[Torbo2]

Nå beveger vi oss kanskje litt over på et område som faller utenfor manges interesser. Men det er jo frivillig å leste dette.
Dette er ikke oppfordring til trimming, heller motsatt, ved at man kan få en motor med bånndrag og effekt på det turtallsområdet man liker å ligge på, uten å jage opp pulsen på verken bil eller motor...
På moderne motorer kan man sette inn justerbare tannreimshjul og få forskjellige egenskaper - etter eget behov med den/de kamakslingene som sitter der.
Superentusiaster har laget justerbare drev selv bl. b20/22/18 i dreiebenken, tilsvarende det man får til moderne motorer.
Tro om de har det gøy?
På våre gamle kan man sette inn forskjøvet kile mellom kamaksling og kamdrev, slik at kammen gjør seg fortere ferdig med jobben. Viktigst er at innsug starter litt tidligere og stenger ventilene litt før og da starter kompresjonsslaget litt før, og medfører bedre fylling og mer bensinluftblanding for å gi effekt. Ved lave turtall er lufthastigheten liten og da gir dette god effekt. Ved høyere motorturtall har innsugslufta blandet med bensin kinetisk energi (bevegelsesenergi/hastighet) og da blir fyllingen best med høye turtall uten kamforskyvning eller motsatt forskyvning, men da må man har spesielle krav, f.eks. til banekjøring hvor man kan utnytte ytterligere hk med høye turtall. Vil noen ha 20-30 hk mer ved 8000 o/min. så gjerne det, men når det begynner å nærme seg 9000-10 000 o/min begynner massekreftene i motoren å bli nesten like store som trykkreftene fra stemplene ved forbrenning. Så man sette inn kraftigere stakar f- eks. M-stakar fra en 8-boltet veivaksling. Den passer rett inn i en b20/22 blokk og da kan man også bruke større stempler fra en B21/23 motor - f.eks. av type Mahle, som har stålinnlegg i stemplene for å motvirke utvidelse i sylinderen...
Bruker det selv i Amasonen og får på kjøpet sterkere kryssbåter (24 mm, mot 22 originalt).
Men de fleste ligger jo ikke å jager på høye turtall og derfor kan en forskøvet kile og framskøvet kam gi bedre effekt og moment ved lave turtall. Litt på bekostning av effekt på høye turtall... 20 hk mer på 2000 - 300 o/m er lett oppnåelig på en 100 hk motor...
I praksis er dette nesten en dobling av effekten i dette området, da 100 hk eksempelvis er helt oppe i 6500 o/min eller mer... Og hvem er der av oss over xx år?
Vet ikke om dette er forståelig, da man helt må peke og vri for å forstå dette..
Ved f.eks. forbikjøring er det bare å tråkke til - trenger ikke gire ned, og det kan illustrere? Du vil ikke tro det før du gjøre det, men på B16, som sagt er det kanskje andre ting som er viktigere? Kammen gir bra seigtrekking uten særlig krumspring.


kurvene: http://www.stahlmotor.se/Rad_o_Tips/Kam ... axlar.html

[Torbo2]

Tilelgg angående forskjøvet kile:
Til standard B16 motor med org. kamaksling, har den bra nok dreiemoment på lave turtall, så det er ikke noen å tenke på?
Med sportskam, elelr omslipt trimkam, er dreiemoment og effekt skjøvet oppover i turtallsregistret, så her kan det være aktuelt å benytte kilemetoden for å få bånndrag.
Men: - På grunn av lav utveksling i bakakslingen, vil man kanskje beholde effekten på litt høyere turtall om man beverger seg over 100 km/t.
Nå er det visst 3,75 utveksling tilgjengelig, som jeg selv vurderer.
4,1 hjelper også i forhold til 4,56.... Det er også lettere å få tak i brukt...

[445]

Og i klartekst betyr det at jeg kan få lavere turtall i f.eks 70 km/t enn det jeg har i dag?
Nå kan jeg legge inn 3.gir i 40 og kjøre på det opp til .... 120?
Hadde ikke skadet med litt lavere turtall i riksveifart.

[Torbo2]

Og i klartekst betyr det at jeg kan få lavere turtall i f.eks 70 km/t enn det jeg har i dag?
Nå kan jeg legge inn 3.gir i 40 og kjøre på det opp til .... 120?
Hadde ikke skadet med litt lavere turtall i riksveifart.

Bortsett fra at bilen blir litt "tung" i 1. gir med en tregiret girkasse, kan man kjøre i hundre med ca. 900 o./min. lavere turtall, med 3,73 utveksling - ca. 1000 o/min lavere ved 5000 o/min. Og bensinforbruket blir vesentlig redusert.
Med 4,1-utveksling reduerer man turtallet med ca. 500 o/min fra f.eks. 5000 o/min. Og bensinforbruket blir en god del redusert, og til tregiret kasse er nok dette beste valget?
OD-kasser (overdrive) er komplisert og dyrt å sette inn, da det ikke er plass i kardangtunellen. (må bygges om)...
Med fire gir, og et lavere 1. gir, skal det gå bra med 3,73. (fins også inni gamle 240-differ) om noen får tak i?

Ellers kjører man helt ikke i fart over 80-90, da motoren ved høyere hastigheter høres ut som at den har det vondt og støynivået er høyt.
Støynivået og komforten blir mer tilpasset dagens veier, med mindre utvekling bak, selv om veiene våre ikke er så mye å skryte av. Men i forhold til på 60-tallet har det skjedd noe. Den gang var det ikke så ofte man kjørte over 80 km/t.

Firmaet http://www.bakaxel.se/ skal visst få inn 3,73-drev om tre uker, men åtte bolter på kronhjulet. Det er visst det som skal passe?
kunne vært moro å prøvd..... og jeg har bare firegite saker....

[445]

Bortsett fra at bilen blir litt "tung" i 1. gir med en tregiret girkasse, kan man kjøre i hundre med ca. 900 o./min. lavere turtall, med 3,73 utveksling - ca. 1000 o/min lavere ved 5000 o/min. Og bensinforbruket blir vesentlig redusert.

Merker at når jeg starter i 1. gir i en litt bratt oppoverbakke, så må jeg "dra" den langt opp i turtall før den orker å dra i andre gir.
Konsekvensen blir vel at den alltid blir litt svakere på girene? I så fall, tror jeg at jeg står over, eller kombinerer med bytte til 4-girs kasse.

[445]

Ellers kjører man helt ikke i fart over 80-90, da motoren ved høyere hastigheter høres ut som at den har det vondt og støynivået er høyt.
Støynivået og komforten blir mer tilpasset dagens veier, med mindre utvekling bak, selv om veiene våre ikke er så mye å skryte av. Men i forhold til på 60-tallet har det skjedd noe. Den gang var det ikke så ofte man kjørte over 80 km/t.

Enig i at det høres ut som om motoren har det vondt over 80.
I tillegg til støynivå og komfort, så har vi også sikkerhetsaspektet, men det kan vi kanskje forbigå i stillhet...

[Torbo2]

På langstrakte motorveier, uten fare for møtende trafikk, og samtidig lite trafikk, har ikke jeg noen problemer med å kjøre det skilting tillater, noen ganger litt ekstra på grunn av speedometeravvik. Men så har jeg en stram forstilling men stor castervinkel...... Så slipper jeg å korrigere rattet hele tiden... Bilen vil helst rett fram slik den er nå...
Jeg trøster meg ogå med at ulykkesstatistikken er ekstremt lav på veteranbiler! Og på grunn av gammeldagse løsninger i hjulopphenget, uten servostyring osv. sier bilen i fra om det går for fort i svinger osv.. Man her mer kontakt med underlaget som gir "nervøse" signaler til føreren som opptar disse signalene og reduserer farten, øker konsentrasjonen osv.
På nye biler med alle hjelpemidler har man tøyet grensene langt og det er stort sett bare varsellamper som gir føreren en rettesnor. Men de signalene kan i noen tilfelel kommer for sent, f.esk. i begynnelsen av en sving. Og da har f.eks. en firehjultrekker ikke noe mer å gå på når de nføst sklir på alel fire. Ifølge NAF er det mest firehjulstrekkere som kjøre i grøfta.
Hvorfor det? Det skulle jo være så mye sikrere, ifølge selgeren av bilen?
Jo, nettopp! Man blir regelrett lurt ved at man får trygghetsfølelse, man får nesten ingen følelse av at det er glatt elelr går for fort i mange situasjoner. Man må ofte testbremse for å kjenne på underlaget, me hvem gjørt det titt og ofte?
En svensk sikkerhetsforsker, Cals Tingvall sa for noen år siden på en sikkerhetkonferanse: Det er nå føreren blir/føler seg for trygg at han og andre virkelig er i fare! Litt usikkerhet hs føreren er altså positivt for sikkerheten!