Volvo PV-forum

Ny dag, nye muligheter. Rake løv eller klippe hekken? --- Forresten det var visst noe i garasjen som måtte ordnes!
Noen som kjenner seg igjen?

Så lot jet meg lure til å dreie firkanthull. Midt i prosessen lurte jeg på om dettte var en "Donald-historie", men jeg var så godt i gang, og fant en forenklet løsning for å teste ut teorien.

Jo da det virket, men det gikk tungt innover i hullet. Mente at stålkvaliteten var normal, men ikke myk. Skal prøve med mykt stål (jern), men ikke i denne omgang.
Førsøkte i messing og da gikk det "som i smør". Litt trang, men noen strøk med fila, så vil den falle på plass.

Nå blir det ikke tid til så mye egne greier på en stund, men neste helg kanskje..?

Dette må jeg få forklart med teskje en gang det passer.

Du kan foreløpig sjekke "rotary brotsh" via Google.
Jeg var innom noen sider før jeg lagde, da det ikke er min oppfinnelse dette.

I dag rettet jeg opp felgen på venstre bakhjul. Festet et nav med trommel til sveisebordet og målte ut. Den var 2 mm skjev. Så var det bare å måle ut med måleur og da viste den vel 2 mm skjevhet fra side til side. Altså 1 mm hver vei ut av senter.

Jeg fikk nemlig litt mye lodd ved avbalansering, så jeg tenkte å fikse det hele fra bunn av.

Jeg hadde en spacer (dreid i stål), 5 mm tykk, som jeg la på navet og prøvde meg fram med shims, etter å ha beregnet ca matematisk (enkel regning) først.

Jeg endte opp med 0,6 mm shims og ca. 0,5 mm avslipning på den ene siden (suksessivt) ved innfesting fra navet til felgen. Nå er det praktisk talt null felgkast - innenfor en tiendel (0,1 mm).
De proffe vil jo gjøre slikt i dreiebenk, men min er litt for liten til den slags.
Jeg ble nesten sjokkert over at det gikk så greit, etter andre forsøk med - først 0,3 mm shims og så et til i samme dim. Det er godt under toleransen.
Men jeg er usikker på om jeg vil anbefale å gjøre dette selv, da det ikke er særlig om man kommer "ut av kurs", og man må slipe motsatt vei.
Det er vel også litt primitiv måte å løse et problem på, men ette var mest for å skjønne selv hva det dreiede seg om, da jeg ikke kunne skjønne at hjulet var så vanskelig å få i balanse.
Det gikk også opp for meg, når jeg tenkte meg om, at forskjøvet gummi fra dekket også veier noen gram, og derfor kan jeg nå plukke vekk ca 40 gram vekter på felgen. - teoretisk... Jeg skal finavbalansere senere.
Statisk ubalanse kunne jeg sjekke ved å la hjulet rulle vertikalt,som på bilen med kun olje på lagrene og litt god toleranse på lagrene for at de ikke skulle bremse.
Enkelt, ja vel, men bedre enn ingenting, til jeg kommer hjem. Den dynamiske ubalansen ble noe redusert, og kan være til jeg får spent opp hjulet i maskin.
Jeg fikk dessverre noen spor i felgen etter avbalanseringslodd som ble fjernet, men fikset det med en pansel og felglakk.

Bilder må vente, da nettet går på tomgang her...

Her er noen bilder:
Her et et ombygget nav til å sjekke felgen i:

Måle med måleur:
(her fant jeg 2 mm kast)

Etter å prøve med forskjellig måleshims ble det 0,6 mm, i praksis 0,5, da måleshimset var bredt.

måleshims mellom trommel og spacer:


Så var det å slipe av forsiktig med sliperondell ca. 0,5 mm for å få felgen rett. ikke gjør dette hjemme!
Blir det feil, kan det neppe gjøres en gang til, da felgen kan svekkes. Man må altså være helt sikker på det man gjør, suksessiv sliping på den riktige delen av omkretsen på punktene som sitter mot navet.

Meget interessant!
Har kastet vært der fra felgen var ny, eller kan den ha oppstått i senere tid?

Den felgen var en jeg hadde i reserve, som jeg pusset opp. Kjøpte den av en i Amazonklubben, og jeg har ikke brukt den før. Men den var rikig på alle måter, men rusten.
Da jeg satte dekk og skulle avbalansere, måtte jeg ha mange vekter på for å få hjulet i balanse. Det var også tydelig felgkast, og apparatet ba om mest vekt på innsiden, noe som tyder på kast.
Der og da hadde jeg ikke annet valg enn å kjøre med mange lodd 60 + 30.
Nå er hjulet i statisk balanse, og redusert lodd på innsiden da jeg regner med at dynamisk (sideveis) ubalanse er redusert.

Det skal bli spennende å se hva apparatet viser når jeg kommer hjem?
Det viktigste er jo at hjulet går snorrett rundt...
Noen vekter/lodd kan jeg tåle.

I dag fikk jeg lagd en Nødstopp for dreiebenken. Den består av en jernstang på langs av benken som er hengslet i hver ende. I den ene enden sitter det en mikribryter som er koblet i seríe med nødstoppknappen. Den virker altså på samme måte.
Fem biter flatjern og en lang massiv jernstang på 20 mm.
Den funket, men jeg må legge ledningene pent fram til bryteren, som er plassert i den ene enden.
Fire flatjern men det kom et lite stykke til for å tilpasse bryteren.

I hver ende ble flatjernbitene tilkoblet jernstanga og en mikrobryter.


Det er litt trangt mot gir/start-bryteren, spaken med rød kule, men det får jeg fikse i morgen.

Den blanke stanga fungerer nå som nødstopp, bare man er borti med kneet, så stopper maskinen. Motoren er vekselstrøm, så jeg får ikke laget momentanstopp ved å kortslutte, men det kan bli en mekanisk hurtigbrems? Eller finne på noe annet?

Bare litt mimring: Route66 på Sørlandet:

oi sann, der kom dama Ruth med også....

Bilen er litt langt unna så da kommer et bilde av skrustikka ferdig. Dvs. den skal tilpasses dreiebenken, men det er neste fase.

Har noen planer her som kan tilknyttes Duetten, men det er litt i det fjerne.

Torbo2 wrote:Den felgen var en jeg hadde i reserve, som jeg pusset opp. Kjøpte den av en i Amazonklubben, og jeg har ikke brukt den før. Men den var rikig på alle måter, men rusten.
Da jeg satte dekk og skulle avbalansere, måtte jeg ha mange vekter på for å få hjulet i balanse. Det var også tydelig felgkast, og apparatet ba om mest vekt på innsiden, noe som tyder på kast.
Der og da hadde jeg ikke annet valg enn å kjøre med mange lodd 60 + 30.
Nå er hjulet i statisk balanse, og redusert lodd på innsiden da jeg regner med at dynamisk (sideveis) ubalanse er redusert.

Det skal bli spennende å se hva apparatet viser når jeg kommer hjem?
Det viktigste er jo at hjulet går snorrett rundt...
Noen vekter/lodd kan jeg tåle.

Sjekket hjule å avbalanseringsapparat. Etter retting var hjulet nesten i balanse, men litt dynamisk ubalanse (sideveis). Det var forventet da felgen nå er rett.
Da var det bare å vippe av de gamle avbalanseringsloddene og måle på ny. Nå valgte maskinen litt annen fordeling av loddene, men det ble fortsatt noen vekter på, men det skal jeg tåle. Kunne vel prøvd å snu litt på dekket på felgen, men stålfelger er stålfelger. De er jo formpresset og ikke dreid som aluminiumsfelger. Men stålfelger passer vel best på våre biler....

Det ble innkjøpt nytt sveiseapparat i helgen. Det ble en Reli 200, til bra pris og maks 200 ampere. Trinnløs regulering og div. finurligheter. Prøvde det litt til noen oppgaver, og det var vanskleig å stoppe! Det sveiset helt nydelig, som å legge på tykk maling med en kunstnrepensel!
Men det hadde ikke hjul-understell. Så da måtte jeg lage. Det gikk greit, men jeg skal lage et bedre håndtak for bedre styring av "vogna". Vogna fikk også holder for gassflaska. Mison eller CO2.
Jeg var ikke løse hjul, så jeg bestemte meg for å lage av 3 mm aluminiumplate og drei dem runde i dreiebenken. Ytterkanten av felgen ble bygget videre med alustrimler som ble sveiset sammen til en ring. Navet ble to alustenger med 10 mm hull i.
De skal få 2-3 mm gummi som dekk, men foreløpig er det gaffatape som dekk.
Det gir ekstrem lavprofil: 20/2 R3,5- 10-profil! Slå den!
Som dekk skal jeg bruke gummi, fra en slange til bildekk, om jeg får tak i?
Ramma:

Og ekstrem lavprofil. Da kan jeg sveise i fart i svinger...

Og for at ikke apparatet skal skli, dreide jeg fire styrepinner som gå oppi gummiføttene til apparatet.

Som feste for gassflaska laget jeg en sirkelrund ring av 1 mm plate, som ble sveist fast i enden på ramma/vogna. Jeg tok meg jobben med å tilpasse den nedi utsparingen på enden. Og med 2 mm klaring kan jeg ha plass til lakk og gaffatape øverst. Da skulle den "sitte" stående.

Du er bare helt uTorlig, eh... utrolig, mener jeg.
Skal se om jeg har en gammel sykkelslange. Den bør gi enda lavere profil på dekkene.

Takk! Har man dreiebenk, så har man dreiebenk. Da fikk jeg også brukt TIG-apparatet, og brukt opp noen alupinner. Må jo øve meg litt...
Siden det ikke er bremser, trenger jeg ikke luftehull i felgene. Bremsen er framme....
Men kanskje jeg skulle male urunde røde ringer? Lov å være original?
Elles ble det jobbing i annen etasje i garasjen. Male vegger og tak med hvitt, fikk hjelp heldigvis. Skulle egentlig lagt golv også, men jeg tror jeg må vente, da malingslukt osv. har gitt seg. Må jo tenke på helsa også...
Fikk ikke noen vondt av å dreie litt i stedet. Måtte jo ta et par tre pliktjobber også.
Migge opp et overføringsstag.
Dreie en overgang til oljetrykksmåler. Den skulle ha noe så uvanlig som 7/16 dels UNF gjenger med 24 gjenger per tomme. De gjengene fins ikke i butikker i dag, så da var det bare å sette i gang.
Vell vell,, Tingstad har de gjengene i en tabell i det minste.. Da heter dem 7/16 24 ADMF (Admiralty Fine). I mine tabeller fins bare 7/16 med 20 G/t. Kunne jo sjekket videre ang. rørgjenger? Men noen utfordringer må man jo ha eller ta?
Ant. gj. Max Gj.- Dim pr. tomme Inner- bor
diam. mm
nr2 64 nr3 56 nr4 48 nr5 44 nr6 40
nr8 36 nr 10 32 nr 12 28
1/4 28 5/16 24
3/8 24 7/16 20 1/2 20 9/16 18 5/8 18
3/4 16 7/8 14 1 12 1 1/8 12 1 1/4 12
1 3/8 12 1 1/2 12
1,913 1,90 2,197 2,15 2,459 2,40 2,741 2,70 3,023 2,95
3,607 3,50 4,166 4,10 4,724 4,70 5,580 5,50 7,038 6,90
8,626 8,50 10,030 9,90 11,618 11,50 13,084 12,90 14,671 14,50
17,689 17,50 20,663 20,50 23,569 23,25 26,744 26,50 29,919 29,50
33,094 33,00 36,269 36,00
Lagde også to muttere med 5/16 UNC -gjenger til å ha som skjerminnfesting til en Duett på jobben. Sveiset på et par gjengestenger slik at de kan stikkes inn i hulrommene bak skjerinnfestingen. Ikke helt min måte å gjøre det på, men vi får håpe det virker?
Mer om gjenger:
http://diy-ski.dyrstad.nu/artikkler/gjenger.pdf

Sveiseapparatet har forresten Induktans, eller justerbar frekvens for å regulere varmen i arbeidsstykket.
Forklart her:
INDUCTANCE. Förutom trådmatning, spänning och skyddsgas,kan svetsresulatet påverkas genom valet av induktans. Låg induktans betyder mindre värme till arbetsstycket, högre kortslutningsfrekvens och ett kallare smältbad, vilket är lämpligt vid tunnplåtssvetsning. Högre induktans ger en lägre kortslutningsfrekvens och en längre bågtid vilket resulterar i ett varmare smältbad. Vid svetsning av grövre material vill man tillföra mera värme och väljer där- för en högre induktans.

Må nok sjekke dette ut nærmere.
Verktøyboden.se har flere med slike muligheter.
Jeg kjøpte mitt hos http://www.handyman.se i Åmål.
Pris per i dag ca. 3000 kroner. Tilsvarende koster det dobbelte, f.esk. hos verktøyboden. Eller det tredobbelte fra Esab.
Hva som er det beste kjøpet vet jeg ikke?
Men det nye er i alle fall x-ganger bedre en mitt gamle Telvin-apparat. Det må legges til at det er 20 år gammelt. Dessuten går det bare til 130 ampere, og det er på kanten for god tenning og jevn sveis.

Det nye har også automatikk for varierende spenning i nettet, altså mer stabil lysbue.