Mest sveising og sliping av tidligere platejobber, et tidkrevende arbeid som ikke kan slurves unna på kort tid. Jobber man for fort, så vil plata slå seg og gi store problemer.

I dag fikk jeg også prøve meg på tinnsparkling. Litt øvelse på noen løse platebiter først, så var det bare å prøve seg på bilen. Det er jo liten fare for å ødelegge noe, og det gikk faktisk lettere enn jeg trodde.
Her er det man trenger:

Gassbeholder og mynnstykke, kjøpt på Biltema.
Tinn, flussmiddel og tinnsleiv, kjøpt hos Gasolin.
Fett for å hindre at tinnet fester seg til sleiva, her brukte jeg vanlig antisprut-pasta kjøpt på Biltema.
Til slutt en pensel til å smøre på flussmiddelet.
Først gjorde jeg plata er fullstendig ren. Roterende stålbørste på vinkelsliperen fungerer greit. Så påførte jeg flussmiddel, som jeg deretter varmet til det smeltet. Etter det var det å balansere varmen på plata og tinnstaven slik at tinnet fløt passe tykt og festet seg mot plata. Så strøk jeg ut tinnet med sleiva. Med litt repetisjon gikk det bra.
Til slutt brukte jeg en grov fil, type rasp, for å jevne til det overskytende tinnet. Her får man kjøpt spesialverktøy, men fila fungerte den også. Tinn skal ikke slipes, det inneholder tungmetaller som ikke er bra for helsa. Maske ble for øvrig brukt under hele operasjonen.
Jeg har ingen bilder fra selve påføringen, da trengte jeg alle hender for meg selv. Men resultatet er her:

Ble ikke så aller verst!
Ha en god kveld, alle sammen


Ikke rart at tilpassinga mot dørstokken på denne sida var litt suspekt.




















