Nydelig sliping på pumpa! De små sårene er bare å anse som særpreg. 0,3 mm på pumpa er Ok hvis det står i boka. 0,15 er best, men med 20-50 olje skal et gå fint. Sjekk også endeslakken, evt. slip av tilsvarende på selve huset med 240 papir og 400 til slutt. Ved å legge det nyslipte lokket på huset kan dere måle med søker under. Det kan hende dere må slipe av 0,05 - 0,1 mm? Men der er søkeren fasiten.
Her er vel vel tillatt med 0,15 mm, men sjekk boka for sikkerhet skyld. Men det er bare å slipe ned til 0,05 om dere skal være pirkete. Desto trangere desto bedre trykk.... Men alt under 0,05 er unødvendig om dere ikke skal gå over til tyn olje, men det er jo ingen vits....
Og ta en titt på overtrykksventilen som sitter i blokka. Sjekk at fjæra ikke er skeiv og morken eller slapp, og at det ikke er noen grader som gjør at det ikke stemplet kan sette seg fast (låse seg).
Ellers kunne vi sjekket oaliteten på de andre veivtappene en dag? Er det god margin på målestrimlen, så er det nok bra, men det beste (dobbelsjekk) er vel godt nok?
Siden dere har en løs stempelfjær er det jo enkelt å måle slitasjen i de andre sylindrene med denne, som dere gjorde på syl. 1. Forskjellen midt i og rett under slitekanten gir svaret... Her kan dere kanskje finne ut at slitasjen er mindre enn på syl. 1.
Så er spørsmålet? Hvorfor det? Svar kommer i et senere kapittel. Om noen ikke kommer med svaret før?
Er dere i tvil om selve fjærene, må de øverst tas av for hver sylinder og måle. men siden dere skal skifte, er ikke dette nødvendig, men selve sylinderslitasjen er greit å ha kontroll med...
– Må jo holde litt aktivitet i hjernevinningene her inne....
Men det utgangspunktet som er registrert kan vi nesten snakke om trim på denne motoren. Med uttalelsen fra Turboteknikk, som har måleerfaringer så det rekker, så kan man trolig få tilbake mellom 15 og 20 hk fra motoren.
Det er som å sette på turbo det!
Så kommer det noen gratis oppgaderinger senere som også gir noen gamper eller hopper, men da må dere ha ny kløtsj, så ikke den spinner....
Men alt gjøres innenfor lovlighetens grenser, altså +10 %, slik at dete ikke får toll og avgisfts-direkotratet på nakken....
Ang. Stempler og fjærer. Stemplene er svindyre, og så lang jeg har registrert kan de gamle gå fint med nye fjærer. Maks klaring kan være 0,08 mm og dere målte 0,10, altså litt over grensen, men med nye fjærer kommer nok klaringen under den magiske grensen på 0,08 mm, kanskje rundt 0,06-0,08 mm? Og det er fint, dessuten er det bare de øverste fjærene som er over grensen ...
Det er ikke her disse motorene sluker olje, bortsett fra ved heftig motorbremsing, noe som må til i lange kraftige nedoverbakker, men det må man tåle. Det er ikke så ofte man gjør det.
Her er noen sikkerhetsregler som jeg kanskje kan skrive om i en egen tråd, om noen har interesse av det?
... Ventilstyringene er langt mer utsatt, og jeg ville heller konset på disse, og fått disse under maksmål ...
Konklusjon: Spempelfjærene må nok byttes på grunn av stor spalte, de har altså blitt slitt til en mindre diameter, derved blir det større spalte målt loddrett med søkeren.
Klaringene i stempelringsporene, hvor fjærene sitter, kan tåle 0,08 mm og dere er oppe i 0,05-0,10. Det kan til nøds gå, men stempelfjærene er ikke så dyre, så her er det flere grunner til å skifte, også fordi dette er noe man gjør når motoren først oppe, som 445 er inne på. Dessuten er dette også best i forbindelse med honing og ny tilpasning, og litt på sikt så trenger man ikke være redd for tretthetsbrudd ...
Så fjærer og ramme- og rådelagre må nok på innkjøpslista! Og noko attått.... Men hver nødvendig krone man legger i motoren, gir glede senere....
(vell, vell, det var nå min mening da...).
Bare vent....
Bare for dem som gidder:
Kanskje litt for teoretisk, men her er noen gamle erfaringer:
Minst slitasje i midten, eller bakover av motoren? Tenkt deg jorda, den er varmest i sentrum, og det er motorer også, og ved litt høyere motortemperatur blir slitasjen mindre. Før i tiden var syl. 1 mest utsatt, både på grunn av kaldluft og at vannpumpa pøset litt kaldere kjølevann fremst og sylindrene bakover ble litt varmere og fikk mindre slitasje. Men ingen regel uten unntak, det er mange forhold som spiller inn. Luftstrøm bakerst på motoren som kommer nedenfa og opp., kan også kjøle i bakkant. På noen motorer går det et kjølevannsrør fra vannpumpa og inn i bakkant av motoren, nettopp for å begrense dette ...
Nyere motorer har høyere motortemperatur enn 60-tallets, og blant annet derfor er sylinderslitasje i dag nesten ikke noe problem i det hele tatt. Bedre oljekvaliteter har også gjort sitt ... oljeforbruk i dag (også) skyldes som regel ventil-/(styringen) deflektorene ...
På B16 er det en altfor enkel løsning, som gjør at de fleste soter til og mister effekt osv. ...
. Med en totalsum som ligger på en brøkdel av det det koster å sette motoren på et motorverksted!!!! , selv om rep på motoreverksted også kan være verdifullt.
