Litt tanke rundt lading for optimalisering.
Det er mange gode innspill her, men jeg kan jo fortelle hva jeg ville ha gjort, da jeg blant annet har oppgradert ladingen på PV-en med likestrømsdynamo. Her var det også mye spenningsfall, men jeg fikset hovedsakelig opp dynano, regulator og dårlige kontaktpunkter. Men denne er litt nyere uten amperemeter.
Men jeg oppgraderte en Duett med 6 volts lading i fjor, og da la jeg opp ekstra tykke ledninger i ladekretsen for å begrense tapet, men jeg lot likevel strømmen gi igjennom amperemeteret for å beholde originaliteten.
I kretsen la jeg bare til ekstra ledninger 6 mm², parallelt med de gamle for å halvere spenningsfallet, men ved å fikse dårlige kontakter i tillegg ble spenningsfallet akseptabelt.
Dette er jo ikke kritisk, da man bør/må justere regulatoren ut fra batteries behov, og da kan jo dynamoen leve sitt eget liv, f.eks. med 0,5 volts spenningstap i kretsen. Eksempelvis 8 volt på dynamoen og 7,5 i enden av ladekratsen til batteriet. Teoretisk kunne dynamoen hatt 8,5 volt og 7,5 til batteriet. Men det demper litt på effekten ved lave turtall.
Men skal ikke regulatoren røres, så er det opp i kvadrat som gjelder, sammen med å fikse dårligen kontaktpunkter.
Jeg ga den også 5 ampere ekstra på strøregulatoren, da disse synamoene er overdimensjonerte.
Super-regulator!
De tretrinns regulatorene på PV/Duett er de beste som fins, da de har separat strøm- og spenningsregulator, som kan reguleres hver for seg.
Seinere varianter er "sparevarianter" med felles strøm og spenningsregulering. Det medfører en fallende ladekurve, mot en rettere ladekurve for de med tretrinns regulatorer. Selv de med Variode klarer ikke hamle opp pmed de tidligere tretrinns regulatorene.
Samtidig med oppgradering ville jeg tatt ut regulatoren og finpusset (med forsiktighet) kontaktene inni regulatoren. Slipepapir 400 kan brukes og brettes til en halv cm bredde osv. Dette skjønner man raskt når man ser inni der hvor det er trangt.
Regulatoren er ganske fint konstruert og man må også være forsiktig med å ikke bøye på ting som kan medføre "vill" regulering..
Kontaktene i regulatoren har en tendens til å bli småbrente, som stiftene i fordeleren. De han også ha fått et "sotbelegg", som hindrer strømgjennomgang. Det gjelder spesielt strømregulatoren.
Det jeg gjorde var å slipe til en stiftefil fra BT. som jeg gjorde smalere ca. 0,5 ca., over halve lengden og slipte den tynnere til ca. 1 mm, uten av den ble farget under tilslipingen. Blir den for varm under sliping, mister den herdingen, så her er det å slipe forsiktig og dyppe i vann hele tiden så den ikke blir farm. Det virket 100, og med fint slipepapit til slutt ble det god kontakt uten strømbegrensning på feil måte.
Men pussestøv må blåses bort.
Når regulatoren er "freshet" opp blir den mer stabil å justere opp etterpå.
Men justering må skje i "kjørevarm" tilstand, da den har en tendens til å regulere seg ned ved driftstemperatur.
Det hender også at regulatorer "brennes" opp, det vil si at reguleringskontaktene innvendig blir så stygge i overflaten at de henger og blir stabilt/permanent ustabile.
Selv har jeg en oppbrent hjemme til "forskningsøyemed". Ellers har jeg flere i 6- og 12-voltsutgaver, da jeg regner disse som "gull verdt". Og ekstra dynamoer på hylla ... Kjekt å ha..
De som var på elektrokurs har jo mer om dette temaet i kompendiet, så ta en kikk der de som har. Og med dagens kjørelysregler er det jo et must å ha ladingen maks på våre biler.
Andre ting:
Sjekk alle jordforbindelser og rens opp.
Sjekk at ikke strømledninger kan gnisse mot skarpe metalldeler, f.eks. bak dashbordet.
... Batteriet må sitte fast
Selv om ladekretsen er uten sikring så kan det være greit å gjøre følgende:
Sikringer bør renses årlig og beskyttes
Ledningene som går inn i sikringsboksen må sjekkes, er det ofte mye rusk.
kontakter til lysene framme i motorrommet må sjekkes og beskyttes.
Litt fra heftet:
Huskeregler:
Unngå spenningsfall høyere enn 0,1 – 0,2 volt i en krets.
Vær forsiktig ved batteriskift, da temperaturføleren for motoren sitter nær. Tenk også på at det kan bli gnist dannelser og knallgass fra batteriet kan medføre eksplosjon. Vifter du med en avis før av- og påmontering av kablene er du sikker. Briller er også smart.
Har en film om dette i 16 mmm-format tatt med høyhastighetskamera med 4000 bilder i sekundet.
Pass på peilepinnen, at den ikke har unødig bøy, slik at den kan komme nær fordeleren og kortslutte plusstilkoblingen til stiftene.
Sjekk sikringene – vanlig kilde til problemer. Rens og sett kontaktene inn med et tynt fettlag.
Sjekk jordingen mellom motor og karosseri. Her må kontaktene være 100% rene. Hvs du oppdager at chokevaieren blir varm, er det tegn på dårlig jording, da strømmen går den letteste veien. Kilde til startproblemer.
Alle jordingspunkter på en eldre bil kan gi problemer. Gå gjerne over alle sammen og rens.
Tenk også på smørepunktene på dynamo og fordeler.
Kabelsko
Kabelsko er en kilde til feil og spenningsfeil. Det viktigste er å bruke skikkelig kabelskotang og å være nøye med klemmingen.
Skal du sikre kontakten for lang tid, kan man lodde i tillegg. Det holder med lit tinn på tuppen av ledningen, men la tinnet trekke litt innover i trådvindingene.
Om du ikke har tilgang på loddebolt, kan du ta en oljedråpe i koblingspunktet for å hindre korrosjon. En mellomløsning, men skoen må være skikkelig klemt sammen.
Regulatoren:
Ved 6 volts anlegg er det tre spoler i regulatoren. Vippe, strøm- og spenningsregulator. Det man kan konsentrere seg om er spenningsspolen, den med de tynne viklingene. Ved å bøye på fjærarmen kan man øke eller senke ladespenningen. Det er spesialverktøy for dette, men man kan bruke en vannpumpetank av minste type. Den jeg bruker er 10 cm lang. Det er ikke plass til noe større. Og man bør ikke kortslutte de åpne kontaktene inni der.
Parkering- og blingrlykter gjør sjekkes og beskyttes, da de har lett for å spises opp av rust.
Det starter ofte med dårlig jordingskontakt.
Da ble det dette, da det ikke er vær ute til å bytte styrestag og justere forstilling...
