G.Larson's '54 PV 444H
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Skal det mellomlegg både mellom aksel og bærearm og mellom bærearmen og braketten på undersiden?
Ståle B.
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Her har jeg dessverre lite erfaring, da jeg har jobbet mest under Duett.
I-2727, 44505M varebil 1960, B16, grå/beige, chassis nr 37086
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Ny speedometerwire er montert 
og termostat er på plass. Forige eier hadde fjernet denne.
Bakakselen er fortsatt ett mysterium. Jeg finner ingen tegninger som matcher opphenget på min.
De fleste tegninger viser også en gummiforing her hvor rød pil peker. Rundt akslingen.
Altså denne
De fleste andre tegninger viser også med momentstag oppå klokka.
Den gummiforingen er ikke på min aksling. Her er det kun ujern rett over akslingen og ned i bærearmen. Momentstag har det aldri vært på denne heller.
Manualene jeg finner viser kun aksel og oppheng for 544.
Hva slags bastard er det jeg har her?
og termostat er på plass. Forige eier hadde fjernet denne.Bakakselen er fortsatt ett mysterium. Jeg finner ingen tegninger som matcher opphenget på min.
De fleste tegninger viser også en gummiforing her hvor rød pil peker. Rundt akslingen.
Altså denne
De fleste andre tegninger viser også med momentstag oppå klokka.
Den gummiforingen er ikke på min aksling. Her er det kun ujern rett over akslingen og ned i bærearmen. Momentstag har det aldri vært på denne heller.
Manualene jeg finner viser kun aksel og oppheng for 544.
Hva slags bastard er det jeg har her?
Ståle B.
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Ikke nødvendigvis en bastard, men en ENV bakaksel ment for en B4B motor med ca 20 færre hester. Reaksjonsstag på bakasel kom ikke før modellen etter (K-KS-KH)(Som også hadde hele 51 hk) Krav bla. til mindre støy fra bakaksel medførte også gummioppheng. Så jeg ville tatt det helt med ro. Dette er en tidlig utgave av PV, og da er det bare sånn det er.
1957 PV 44404 ("Blåmann"), Duett 44506-1958 (1957 type prod okt 1958.("Gråbein"). Nå også 1962 544 Favoritt (11151)("Bølla").
Re: G.Larson's '54 PV 444H
[quote="G.Larson"]Ny speedometerwire er montert og termostat er på plass. Forige eier hadde fjernet denne.
Bakakselen er fortsatt ett mysterium. Jeg finner ingen tegninger som matcher opphenget på min.
De fleste tegninger viser også en gummiforing her hvor rød pil peker. Rundt akslingen.
En liten obsersvasjon: Staget over bakakslingen er bøyd, men det skal være det, da det skal gi etter om en fortauskant kommer seilende. Da vil det bøye seg mer i stedet for at feste knekker.
Nytt og gammelt - fordeler og ulemper. En fordel her er jo at du kan ta ut differensial-klokka for reparasjon, så kan man slippe å ligge under for oppjustering, bytte lagre osv.. "Plug an play", kan man si...
Momentstag og armer bør man ha, enten det er der fra før eller ei. Men det er litt styr om det ikke er fra før.
Gummiforinger reduserer støy, men kan øke risikoen for resonans.
Det kan ellers oppstå en "grusom" resonans der i enkelte situasjoner, som på grusvei, hard bakke på lagt gir osv.
Volvo prøvde å få dette bedre på Amazon, men lyktes ikke. Derfor bygde de fleste om til rallybruk og ved oppgradering av motoren. Jeg sleit med dette, men gjorde ikke noe med det, jeg bare unngikk situasjoner hvor dette kunne oppstå.
Jeg kjørte ikke løp med den, så jag hadde anledning til å slippe gassen og starte pent på ny.
Men ved harde akselerasjoner, kunne resonansen komme og det hørtes ut som bakakslingen holdt på å falle av.
Originalt var det hel fire stag med altfor myke gummioppheng, med altfor kort avstand mellom dem, så her var det klargjort for resonans.
De som kjørte konkurranse bygde om med god avstand mellom momentstagene og forlenget moment armene og fikk "fast fisk", altså en stabil bakaksling. Men momentarmene komm litt nær bakken, med de tålte jo litt subbing.
Beklager sidespranget, men konklusjonen jeg trekker, uten å vite for mye om denne, er at gummi øler komforten, men trenger ikke bedre fastheten bak.
Ellers gjelder regelen her - prøve seg lit fram - her bak.
og termostat er på plass. Forige eier hadde fjernet denne.Bakakselen er fortsatt ett mysterium. Jeg finner ingen tegninger som matcher opphenget på min.
De fleste tegninger viser også en gummiforing her hvor rød pil peker. Rundt akslingen.
En liten obsersvasjon: Staget over bakakslingen er bøyd, men det skal være det, da det skal gi etter om en fortauskant kommer seilende. Da vil det bøye seg mer i stedet for at feste knekker.
Nytt og gammelt - fordeler og ulemper. En fordel her er jo at du kan ta ut differensial-klokka for reparasjon, så kan man slippe å ligge under for oppjustering, bytte lagre osv.. "Plug an play", kan man si...
Momentstag og armer bør man ha, enten det er der fra før eller ei. Men det er litt styr om det ikke er fra før.
Gummiforinger reduserer støy, men kan øke risikoen for resonans.
Det kan ellers oppstå en "grusom" resonans der i enkelte situasjoner, som på grusvei, hard bakke på lagt gir osv.
Volvo prøvde å få dette bedre på Amazon, men lyktes ikke. Derfor bygde de fleste om til rallybruk og ved oppgradering av motoren. Jeg sleit med dette, men gjorde ikke noe med det, jeg bare unngikk situasjoner hvor dette kunne oppstå.
Jeg kjørte ikke løp med den, så jag hadde anledning til å slippe gassen og starte pent på ny.
Men ved harde akselerasjoner, kunne resonansen komme og det hørtes ut som bakakslingen holdt på å falle av.
Originalt var det hel fire stag med altfor myke gummioppheng, med altfor kort avstand mellom dem, så her var det klargjort for resonans.
De som kjørte konkurranse bygde om med god avstand mellom momentstagene og forlenget moment armene og fikk "fast fisk", altså en stabil bakaksling. Men momentarmene komm litt nær bakken, med de tålte jo litt subbing.
Beklager sidespranget, men konklusjonen jeg trekker, uten å vite for mye om denne, er at gummi øler komforten, men trenger ikke bedre fastheten bak.
Ellers gjelder regelen her - prøve seg lit fram - her bak.
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Fant faktisk en tegning i insruksjonsboka for akkurat min modell som viser dette. Og her er også resten av bakaksel og oppheng vist akkurat som på min bil.Torbo2 wrote: En liten obsersvasjon: Staget over bakakslingen er bøyd, men det skal være det, da det skal gi etter om en fortauskant kommer seilende. Da vil det bøye seg mer i stedet for at feste knekker.
Så da blir konklusjonen at alt er som det skal være
Ståle B.
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Det ser bra ut! En svak treangel-effekt ved avfjæring, skråstilte armer. Bra for stabiliteten visst nok?
Alternativet er langsgående armer som var mer vanlig før i tiden.
Alternativet er langsgående armer som var mer vanlig før i tiden.
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Glemte å slå av lysa i går 
Helt strømløs når jeg fikk lyst på en kjøretur i finværet i dag. Må se om jeg finner en 6V-lader i nabolaget. 
Helt strømløs når jeg fikk lyst på en kjøretur i finværet i dag. Må se om jeg finner en 6V-lader i nabolaget. Ståle B.
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Veldig nødhjelp:
Ikke si det til noen, men du kan starte den med 12 volts batteri og startkabler. 12 volts batterier bør ikke være tilkoblet en bil med masse elektronik, da det flyr noen spenningspulser (ripple)... Koble den siste klemma på motorblokka så du slipper gnistring på batteriet ved tilkobling og vekk med den samme først ved frakobling.
Litt nødhjelp:
Du kan også lade batteriet fra et 12 volts batteri ved å sette en 12 volts hoved lyspære i serie med den ene ledningen. Da vil du lade med den strømmen pæra tar omtrent, og uten avtagende strøm som en lader har.
Nødhjelp:
Lade med en lader som gir skikkelig med strøm, ikke bare en av de minste elektroniske som trenger "dagevis" for å få skikelig fres på batteriet.
Du vet sikkert mye av dette, men nå er det sagt. "Men ikke gjør dette hjemme!"....
Hjemmeladere er puslete og altfor svake. Og de trenger lengre tid enn de fleste er klar over.
De gammeldagse "farlige" og enkle ga faktisk mer opplading. Jeg skjønte ikke bære en gang jeg testet en del ladere, og et par elektroniske blr aldri ferdige. Fin utvikling?
Ikke si det til noen, men du kan starte den med 12 volts batteri og startkabler. 12 volts batterier bør ikke være tilkoblet en bil med masse elektronik, da det flyr noen spenningspulser (ripple)... Koble den siste klemma på motorblokka så du slipper gnistring på batteriet ved tilkobling og vekk med den samme først ved frakobling.
Litt nødhjelp:
Du kan også lade batteriet fra et 12 volts batteri ved å sette en 12 volts hoved lyspære i serie med den ene ledningen. Da vil du lade med den strømmen pæra tar omtrent, og uten avtagende strøm som en lader har.
Nødhjelp:
Lade med en lader som gir skikkelig med strøm, ikke bare en av de minste elektroniske som trenger "dagevis" for å få skikelig fres på batteriet.
Du vet sikkert mye av dette, men nå er det sagt. "Men ikke gjør dette hjemme!"....
Hjemmeladere er puslete og altfor svake. Og de trenger lengre tid enn de fleste er klar over.
De gammeldagse "farlige" og enkle ga faktisk mer opplading. Jeg skjønte ikke bære en gang jeg testet en del ladere, og et par elektroniske blr aldri ferdige. Fin utvikling?
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Lading går nok greit som du sier, men har hørt andre som sier en tar å ødelegger spenningsregulatoren på dynamoen ved å koble på 12 volt. Kontaktene vil ettervern brenne seg og en vet ikke når det skjer.
Et godt tips for å unngå problemet er å montere på en hovedstrømsbryter. Gjerne en enkel en som vist på bildet. Da er bilen alltid strømlinjeformet når en forlater den.
Et godt tips for å unngå problemet er å montere på en hovedstrømsbryter. Gjerne en enkel en som vist på bildet. Da er bilen alltid strømlinjeformet når en forlater den.
- Hovedstrømsbryter for batteriet
1957 PV 44404 ("Blåmann"), Duett 44506-1958 (1957 type prod okt 1958.("Gråbein"). Nå også 1962 544 Favoritt (11151)("Bølla").
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Spenningsregulatoren tar nok ingen skade. Vippa inni der er utkoblet så lenge dynamoen ikke lader, ergo ingen returstrøm.
Det anbefales ikke å kinne lenge med for høy spenning, da starteren ikke er beregnet for det.
Derimot kan en lyspære ryke, om man holder på for lenge.
Men jeg har 6 volts starter på 12 volts anlegg på PV-en, og det gir frisk start. Den har holdt i årevis.
Har riktig nok forlenget startledningen for å oppta noe av spenningsdifferansen.
I Forsvaret hadde vi kjøretøyer med 24 volt anlegg og 12 volt startere for å sikre start i 40 minus. Så det er mye som går. Og det er mange meninger, og alltid noen som vet bedre, men jeg hører ikke på alle.
Det anbefales ikke å kinne lenge med for høy spenning, da starteren ikke er beregnet for det.
Derimot kan en lyspære ryke, om man holder på for lenge.
Men jeg har 6 volts starter på 12 volts anlegg på PV-en, og det gir frisk start. Den har holdt i årevis.
Har riktig nok forlenget startledningen for å oppta noe av spenningsdifferansen.
I Forsvaret hadde vi kjøretøyer med 24 volt anlegg og 12 volt startere for å sikre start i 40 minus. Så det er mye som går. Og det er mange meninger, og alltid noen som vet bedre, men jeg hører ikke på alle.
Last edited by Torbo2 on Sun 05 Jun 2016 15:24, edited 1 time in total.
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Man kan også lade bilen rett fra et 240 voltanlegg, og vil noen høre om det så svar ja.
Ellers beholder jeg hemmeligheten. - har aldri hørt at andre har gjort det?
Ellers beholder jeg hemmeligheten. - har aldri hørt at andre har gjort det?
Re: G.Larson's '54 PV 444H
Reodor57, jeg tenker å montere dynamoen jeg handlet av deg. I mailen så skriver du at det kun skal være 2 ledninger tilkoblet dynamoen. 1 til + og 1 til -.
Slik ser det ut hos meg i dag:
Svart og rød ledning går opp hit:
Samt en tynn lyseblå til ramma/jord/minus.
Hvordan kobler jeg opp den nye? Hva skal evt kuttes ut/ikke kuttes ut?
På den nye dynamoen så er det en messingfarget tilkopling merket BAT og en uten merking.
Slik ser det ut hos meg i dag:
Svart og rød ledning går opp hit:
Samt en tynn lyseblå til ramma/jord/minus.
Hvordan kobler jeg opp den nye? Hva skal evt kuttes ut/ikke kuttes ut?
På den nye dynamoen så er det en messingfarget tilkopling merket BAT og en uten merking.
Last edited by G.Larson on Sun 05 Jun 2016 16:36, edited 1 time in total.
Ståle B.