Volvo PV-forum

På PV-en var det periodisk svarte skiltlys, og pæra var i orden. Strøm til OK, men av og til så var det ikek lys der?
Da jeg så nærmere på dette så var det en "uopplagt" jordingsfeil, da jording skulle skje gjennom festeskruen, men da den er mindre enn hullet i lampeholderen, var det bare en tilfeldighet at den fikk kontakt. Og med litt korrosjon på holderen i tillegg, var sjansene små for at lysene skulle virke.

En løsning: Brett en liten sinkbit som en U og lag et spor eller hull i den for skruen i begge ender, og når den kommer i klemme, så kommer jordforbindelsen på plass.
Pilen viser sinkbiten...

Fin nikkel ja, jo, enig i det....

Det var et godt tips.
Og en sinkbit er jo snill mot annet metall også.

Sink er nok snill mot annet metall, men hold det langt unna rustfritt stål! Det ruster(galvanisk korrosjon), og det er det rustfrie som får svi....

hmmm. interessant! Er det mulig?
Har ikke du rustfrie støtfangere? Da er i så fall denne løsningen ikke for rustrie støtfangere!
OBS....
Hva skal man si "kjemi er kjemi"!
"ikkjemi" ...

Reodor57 wrote:Sink er nok snill mot annet metall, men hold det langt unna rustfritt stål! Det ruster(galvanisk korrosjon), og det er det rustfrie som får svi....

Er du helt sikker?
Jeg husker ikke helt hvordan sink ligger i forhold til galvanisert stål i spenningsrekka. En gang blandet jeg rustfritt og galvanisert i en saltvannsmoring. Det rustfrie spiste opp det galvaniserte i løpet av noen få år.
Dette må jeg undersøke nærmere.

Synes også dette er underlig, ut fra at sink er lavere i spenningsrekka...

Tenkte rustfrie som i syrefast. 316 eller A4 som det heter. Rustfritt som er magnetisk er oftest det en bruker i feks kjøkkenvasken. Det er 304 eller A2. Syrefast er litt morsomt å forske på. Tar en å tar en stikk rundt feks et rør og hiver det i sjøen, ruster det av under strikken hehe. Tåler heller ikke mer enn 150 grader før det begynner å ruste. En merkelig legering. Går forøvrig greit sammen med sjøvannsbestandig aluminium. Ellers går sink og galvanisert greit sammen. Forkrommet er jeg ikke sikker på...

Dette ble spennende. Det er vel ikke tvil om at sink er noe av det laveste på
rangstigen i spenningsrekka. Jeg tror magnesium er lavere, så kanskje bra å holde
det unna felger med slikt materiale.
Når det gjelder rustfritt stål så er det jo egentlig et feil navn. Min gamle lærer i metallurgi
sa ettertrykklig til oss at det riktige navnet er rustbestandig.
Og kvaliteten er avhengig av bl.annet innholdet av krom. Men i de rette miljøene kan også
rustbestandig stål ruste

Forsøk med 6mo stål og brennende sink.. sinken lager hull i 6mo stål på sekunder! Derfor måtte vi bruke syrefaste kanaler i områder hvor det var brukt 6mo stål i rør offshore. Har også vært borte i at noen har brukt Rustfritt, galvanisert og messing i ei gjødsel pumpe. Var ikke mye igjen av innmaten når våren kom hehe... men det blir jo helt ute hva temaet angår. Untatt at en må tenke på hvilke materialer en blander da..

Siden vi er helt utenfor tema, kan jeg fortsette litt til.
Disse bildene viser en 20 mm sjakkel som har ligget i sjøvann og vært forbundet med en rustfri kjetting. Kjettingen var like bra.
Hvor lang tid hadde det gått fra sjakkelen var ny og til den så ut som på bildene?

Dette var godt oppspist! Her er det jo klart hvem vinnerer var i saltvannet! En ting jeg har sett i liknende situasjoner er små (urarlige) rustprikker i nærliggende rustritt stål, trolig fordi krom- og nikkelinnholdet er på minimun´m av nødvendig til legeringen. Tdlegere kunne man finne slike små rustprikker på f.esk. kromdeksel på reservehjul på et koreansk merke (ikke av de mest kjente), da kromnikklstålet ikke var av superkvalitet... Bare sånn akkurat nok, noe jeg også har sett på billiggryter som min mor ble påtvunget av en useriøs selger for mange år siden.
Det er jo interessant det her, selv om det kommer litt ut av kurs. Men det holder vinningene i gang og gis oss noe å tenke på ved karosseriarbeider.

En liten avstikker: For noen år siden ble det gjort forenklede reparasjener med hardlodding (bronselegeiring) på flere steder, og da viste det seg at rusten kom fort tlbake, f.eks i forskjermer, hvor fuktighet fikk ligge. På øvre deler av karosseriet var det ikke noe problem, og Volvo-fabrikken brukte også noe slaglodding i vndushjørner og i taksammensetninger. Omfanget vet jeg ikke, men jeg har sett det på mine biler og noen andre...

Men en jeg kjenner som har og har hatt en utall veteranbiler, og jeg registrerte en kommentar for et par år siden da han kom til en kjent kraosserimaker (Martinuzzi) for å få gjort en jobb: "Denne bile må ikke slagloddes noen sted!" - Selvfølgelig ikke var karosserimakerens kommentrar.

Liker bedre å trekke en tynn ledning fra et godt stell punkt på karossen og sammen med de andre ledninger ut til skilt lyset. Ute i selve lys holderen kan man enten lodde stell på pæren ; ( mer arbeide å skifte ) eler lodde minium med tinn på ende av ledning og "klemme " denne fast mellom pærer og orginal stell for pæren.
Dårlig stell til baklys er drepen for mye av det som foregår i instrumentet
ved bortfall av stell ,og aktivert bremse, lyser alle instrument pærer opp samtidig . også med avslått tenning

Bra med tips her! Mye som kan skje og strømmen går jo, som du er inne på siden egne veier. Lodde på ekstra jordledning er smart. Det brukes jo i blinklysene framme. Til hovedlysene også, om jeg ikke husker feil...
Men baklysene lever sitt eget liv, med tiden...

Ang. instrumentpanel er det jo samme greiene. Her loddet jeg på en jordledning til den ene instrumentpæreholderen for å sikre jording.
Her er det trolig en bedre løsming, men dette har fungert for meg, så jeg lar det gå... Så har jeg da samtidig indikatorlampe for manglende jord. Om ladelampa ikke lyser når tenningen settes på, så mangler jording med stor sannsynlighet (95%). Ellers kan det være pæra, men den holder jo i 20 år om gangen, da den brukes minimalt...

Kim M. Berthelsen wrote:Liker bedre å trekke en tynn ledning fra et godt stell punkt på karossen

"Stell" er et ord jeg ikke har hørt brukt i denne sammenhengen. Er det et synonym med jording?

Det kommer vel av det svenske ordet stellet? Sted altså?
Svensk opphav?
Dette har du 445 bedre kilder på....