Volvo PV-forum

445 wrote:

Torbo2 wrote:Bunnpanna grunnet med sinkgrunning og lakkert med klarlakk.

Kan du si litt om dine tanker rundt klarlakk på sinkgrunning?
Litt utradisjonelt, så jeg tenkte du kunne utbrodere litt.

Sinkgrunning har det prinsippet at evt. rustsår i lakken, f.eks. fra steinsprut ikke skal få utvikle seg og krype under lakken som med vanlig lakk og grunning.
Siden grunningen er porøs, vil sinkpartiklene i grunningen virke kjemisk, som anoder, om det blir fuktig (vann og oksygen), og stoppe rustutvikling. Som sinkanoder virker på båter i sjøen. I trebåter holder jernnaglene mye lengre om man bruker sink.
Hadde jeg hatt god tid hadde jeg limt på mange platebiter av sink under bilene for å hindre rust. Gjorde det noen steder på Amaronen, og den har ingen antydning til rust på de stedene, som for øvrig er rustutsatte.
Har gode erfaring med sinkspray på understellsdetajler og mye annet.
Er litt usikker på bruk på vanlig karrosserioverflate, da noen har hevdet at bindingen ikke er like god som tokomponent grunning og til dels andre grunninger.
De få stedene jeg har prøvd har det ikke vært problemer, men så lenge det ikke er utsatte steder, holder nok ekspertrådene om to-komponent grunning fra lakkerere. Blir det tett og tykt så blir det bra ... Selv med sparay, lærte vi nylig på PV-kurstet. men lakkereren/instruktøren la ikke skjul på at det er mye løsemidler oi spraylakk og det skal mange lag til for å komme på høyde med proff sprøytelakkering.
På bunnpanna brukte jeg tre lag sinkgrunning (spray) og tre lag med klarlakk (spray) ...
Det ser bra ut men er det er vel ikke på høyde med proffsprøyting.

På bunnpanna føler jeg meg trygg, men det er også litt "eksperiment". Da olje kan bli varmere enn motortemperaturen, kan det bli spennende å se om det kan oppstå koking/krakelering. Tror det går bra ...

Det beste hadde kanskje vært å bruke tokomponent grunning og skikkelig lakk, men dette var i en annen garasje. Og det ville tatt litt mye tid ...
Dessuten er det jo pent med sølv under der!

Samme med motoren. Det beste hadde nok vært å bruke spesial temperaturfast lakk, men med lav motortemperatur tror jeg det går bra med Biltemalakken.

På en Renaultmotor (Dauphine Gordini) brukte jeg vanlig oljemaling à la. Bengalakk, whitespiritbasert, og den har holdt seg bra i 15 år nå. Har bilen ennå ...

Flott!

Takk for utdypende svar. Likte spesielt godt sammenligningen med anodene i båt. Ser effekten av disse hvert år.
Skal bli spennende å se om malingen holder for varmen, men jeg tror som deg at det går bra.

Ventilene ble målt og sjekket opp mot "boka". En var mer slitt enn de andre.

Den stygge ventilen:
Mens jeg venter på deler tok jeg noen nærbilder av den slitte og stygge ventilen.
Stammen:

Ventilhodet:

rengjort:

Det kan se ut som det er tæreinger i stålet/legeringen. Kunne vært intreressant å visst hva slags stålkvalitet det er i disse ventilene. Antagelig både nikkel og kanskje krom innblandet. En eller annen kjemisk reaksjon har trolig foregått. Eller er det rett og slett fabrikasjonsfeil på denne, siden de andre er fine? Det går jo an å lure på det? men det går vel ikke på garantien?
Kunne jo sendt er reklamasjon til fabrikken? Enten så ville de ledd eller så ville de sendt meg en ventil gratis? Jeg ville gjort det siste om jeg hadde jobba der for moro skyld!

Men det rare her er vel at det ser så mye verre ut på nært hold enn på vanlig synsavstand. Og de andre er fine, det forundrer meg. Det var riktig nok mye sot på de andre også, men ikke slik tæring (månekrater).
Det er også antydnin til skjæring på stammen. Det kan tyde på høy varme (dårlig avkjøling i setet) og derved svært stor utvidelse som en ond sirkel....

Spørsmål:
Om det ikke er for mye jobb skal jeg bytte filterringer i bakkant av veivakslingen. Ringen er todelt så den kan trolig byttes i samme slengen. Finner ikke helt ut om disse kan byttes uten å ta av svinghjulet. Noen som vet?


Nå tror eg at jeg har funnet ut!
Ut fra denne tegningen ser det ut til at rammelageret bak kan tas ut inkludert fiberring som er delt. Prøver å ta av bakre del og ser.....
Spennende....
Kanskje jeg må slippe veiva litt ned for å tre inn den nye filterrringen?

Bare for å vise at jeg er helt på jordet:
Hvilken del på tegningen snakker du om?

445 wrote:Bare for å vise at jeg er helt på jordet:
Hvilken del på tegningen snakker du om?

Her er delene litt nærmere. Lager bukken 1 ser ut til å kunne slippes ned uten å skille motor og girkasse. Filterringen (delt) ligger i samme lagerbukken ser det ut som. Det kan hende jeg må dra den øverste filterringen over med en tynn kobbertråd, som i verste fall kan klippes av og bare være der? kobber skalder ikke stål og kan derfor ikke slite spor om den skulle bli ligende igjen. Men jeg tror ikke jeg får problemer med dette.
Filterringen 2; Lagerbukken 1:

Det fine med å skifte denne filterringen er at man kan stoppe oljelkkasje mellom motor og girkasse. Det er de ofte litt sære på ved EU-kontroll!
Har lenge tenkt på denne, men nå ser jeg lys i tunellen.
Blokka;

Sett fra andre siden (førersiden):
29 er filterringen og 30 er lagerbukken.
Blir lit skeptisk når jeg ser denne skissa... Men nå får vi se...

Da lærte jeg noe nytt i dag også!
Enig i at det ser ut som om lagerbukken kan tas fra undersiden.
Håper du tar bilder av dette også. Veldig lærerikt!

445 wrote:Da lærte jeg noe nytt i dag også!
Enig i at det ser ut som om lagerbukken kan tas fra undersiden.
Håper du tar bilder av dette også. Veldig lærerikt!

Hyggelig med tilbakemeldinger her. Ellers blir det bare å slenge ord i løse lufta..
Disse bilene har jo både sjel og kropp, så de trenger omsorg. Hver minste oppjustering gir i alle fall gode følelser, om man kan ha de for en bil?
Ikke minst høre lyden etter en presis motoroppgradering.
Om alt går etter planen komme godlyden på Youtube nå den går igjen....

Styringene grikk greit ut med harde bestemte slag. De ble slått oppover i toppen for å unngå at konen ble sprengt.
OBS: Motsatt av hva bildet viser. Jeg banket altså fra ventilsetesiden!

Tror jeg må kjøpe nye. Like dyrt med foringer og ikke så mange har denne dimensjonen.

De nye skal samme vei inn, varmer toppen til ca 100 grader og kjøler foringene ned til litt under null og så slår jeg dem inn med dor.


Kikket under cløtsjdekslet og her ser det ut til at det kan bli kurant å evt. bytte filtringen. Men det var ganske tørt der, så jeg er usikker på om jeg kommer til å gjøre det...`?

Foreløpig har jeg bare pusset dekslet


Har nøytralisert overflaten med Ferrobet og skal zinkgrunne og lakke med klarlakk som med bunnpanna.

Fikk tak i nye foringer fra Jørgenrud i går.

Planen for å dem inn. Først dreie av toppen på styringene til 11 mm og 6 mm ned for å få på ventildeflekktorer.
Så kommer neste utfordring! Her må man treffe riktig fra starten slik at styringene ikke kommer skjevt inn og skjærer seg fast. Kommer til å bruke vinkel.
Foringene er laget av porøst støpejern og kan lett sprekke. Setter dem inn med tynn olje (metter dem) før montering på linje med bronseforinger i en dynemo. Så går de vel lettere inn også...
De har presspasning, dv. at dimensjonen er noen tusendels mm større enn hullet.
Strengt tatt skal de vel brosjes opp, men siden ventilene er slitt et par hundredeler bør det gå uten?
Hvem kan ha en brots?
Den koster ca. 1200 kroner på Luna/ Proffpartner, så jeg håper jeg slipper den investeringen.

En kokeplate kan vel vær greit varme opp toppen med?
Og styringene legger jeg ut i snøen i ti minutter. Da bør de gå inn som spiker i treverk?

Kunne vel "safet" med å pusset dem ned til 0-klaring og brukt Locktite.

[quote="Torbo2"]Fikk tak i nye foringer fra Jørgenrud i går.


En kokeplate kan vel vær greit varme opp toppen med?
Og styringene legger jeg ut i snøen RETTELSE: (I fryseboksen, mente Turbo Teknikk) i noen timer! Da bør de gå inn som spiker i treverk?

Foringene klar for montering:

Forkortet 3 mm, neddreid til 11 mm og 6 mm innover på stammen. Da skal ventiltetningene (deflektorene) ha nok klaring under ventillåsen.
Selve styringene, uten hetter, vil da stikke opp 18 mm i stedet for 21 mm over fjærsetet i toppen.

Og litt flaks: 18 mm er samme avstand som fra fjærsetet til innfestingen av bukkene på vippearmsakslingen. Derved er det bare å skru fast en plate og firkantjernet, (det samme som jeg dro opp topplokket med) som stopper nå jeg skal slå inn styringene..
Litt "safe-ing": den øverste delen (18 mm) av styringene kommer jeg til å pusse ned (0,02 mm) til nesten samme diameter som hullene. Derved er jeg bombesikker på å få styringene 100 % sentrert når jeg slå dem inn.
Dessuten skal styringene sauses inn med olje og la de trekke noen timer da de er porøse. Da må de bare inn!
Så da får vi se åssen det går i helgen?

Så er foringene klare til innsetting. De er kokt i motorolje, og mens de kjølner trekker de vel også....
Her er stopperen på plass:


I stedet for brotsj kjøpte jeg en 7,9 mm borr for å kjøre igjennom motsatt vei nån foringene er på satt inn.

Da gikk foringene inn som spiker i treverk. Kjørte en 7,9 mm bor igjennom på foringene til innsugsventilene, da de var litt trange. Eksosforingene lot jeg være foreløpig, da originalklaringen er mer enn stor nok.


På den ene ventilen vises ventildeflektoren. Venter med å sette de på til jeg har gått over setene. Da får motoren åtte fordeler og åtte Forddeler. Hettene er egnetlig til en Ford Cosworth. Det blir vel ikke like mange hestekrefter? (205), men det går vel likevel....

7,9 mm er litt i underkant av originalmålene, men siden ventilene er ca 0,02 mm slitt blir resultatet godt innenfor toleransene fra fabrikken.
Så skal jeg sjekke ventilsetene og jeg må frese eller var pusse?

Oppdatering: Slik så setene ut etter test med blåfarge på ventilene for å sjekke tilpassingen:
Nesten bare å sette sammen... Omtrent slik var alle åtte. Ingen grunn til å frese, Pusse over med ventilslipepasta holder vel?

Nei! Ny rapport:
Begynte å slipe og med olje på ventilstammen ble ventilen mer sentrert og da kunne jeg se at de nye styringene står ca. en hundredel ut av senter på et par av setene. Derved må jeg nok bite i det sure eplet og sette bort toppen til fresing av setene og sliping av ventilene for å få maksimal tilpasning.
Alternativ to er å bruke timer på å tilpasse med slipepasta. Men jeg har også andre ting å gjøre...
Foreløpig:

Så vil jeg kanskje ikke bli helt fornøyd heller?
Så da er det bare å rydde sammen for denne gang. Nå er det helg!
Og så må jeg vente på deler og tilgang på slipeutstyr...
Hvis noen tilfeldigvis skulle ha sikt utstyr i Akershus som jeg kunne få tilgang på så er det fint med en tilbakemelding?

Problem! Foringene er 7,9 mm innvendig og jeg kan ikke ta dem større uten å måtte bytte ventiler. Foreløpig er det problem med å finne fast styredor på 7,9 mm til setefreseutstyr, ifølge min kontaktperson. Men jakten går videre.
Det finnes nok gammeldags slipeutstyr med justerbare styringer, men når disse er brukt noen år er det fare for å frese skjevt - ute av senter...
Mulig jeg må velge et kompromiss: Slipe ventiler, da det gå greit, og rett og slett tilpasse setene med slipepasta, selv om det ikke er helt ideelt.

Har også en annen plan, men den må jeg komme tilbake til....

Kom gjerne med tips?

Venter på deler og tid for å slipe over topplokket. I mellomtiden kan jeg jo måle kompresjonsrommet for å se hvor mye jeg kan ta av topplokket for å få ideell kompresjon.

Topplokksbolter er ut til å være problematisk å få tak i...Trenger minst en om noen skulle ha slike til overs.

Men jeg venter på deler:
Så vasket jeg bensinpumpa og åpnet glasslokket. Så ble jeg litt sjokkert over at det var mye korrosjon inni. Tenkte ikke noe mer på det der og da, og pusset videre med stålbørste. Glemte derfor å ta bilde.....
Men mens jeg pussa tenkte jeg at dette var da helt uvanlig! Så mye hvitt pulver og korrosjon? Har ikke merket at det har vært vann i bensinen eller annet mystisk.
Så dukket det opp en ny tanke: Kan dette ha sammenheng med den nye Statoilbensinen, som visst nok skal inneholde 3% etanol, og senere trolig skal inneholde 10% etanol?!
Aluminium fra 60-tallet var vel ikke optimalisert med tilsetninger for å unngå korrosjon som alu-produkter i dag?
Kan etanolen, som er tærenede på gummi og enkelte plasttyper, også tære på aluminium?
Sprørsmålet er: Har noen andre her merket sterk korrosjon og hvitt pulver i pumpa i den senere tid?

Fikk tak en ny eksosventil i dag. Så gikk jeg over ventilsetene med ventilslipepasta. Det gikk litt tregt, en time på fire eksosventilseter. Så det var dagens verk.

Mens jeg slipte sjekket jeg stadig med digitalkameraet for å se om jeg hadde fått slipespor rundt hele omkretsen. For sikkerhets skyld brukte jeg farge på ventilen og sjekket mot setet. Det var helt i samsvar..

Utrolig avslørende hva kameraet ser. Like bra som en lupe ser det ut som. Jevne pene slipespor tilsier at ventilen matsjer bra rundt omkretsen.
Setene blir ca. 2 mm brede i stedet for 1,5 mm etter boka. Men det bekymrer meg ikke, da de nye ventildeflektorene ikke vil slippe igjennom så mye olje sor før/orginalt og derved vil setene holdes rene for sot og derved minimal risko for manglende tetting. Jeg hat gjort tilsvarende operasjoner før med litt brdere seter og aldri fått noen problemer med det.
Hadde jeg hatt utstyr, vill jeg nok kanskje begrenset setebredden litt, men ikke nødvendigvis ned til 1,5 mm.
På gamle båtmotorer gikk det bra med både 2 og 2,5 mm setebredde, og med langt lavere fjærtrykk, turtall og temperatur. Dessuten gir 2 mm bedre kjøling av ventilene i forhold til 1,5 mm så da skulle det ikke være muligheter for ventilbrenning i framtida.
Så lenge setene er nøyaktig tilpasset og det er 100% tett, vil slitasjen også bli mindre, så da skal dette holde mer enn 250 000 km om man holder et øye med ventilklaringen. Altså bør dette gå i 30 år til...
PÅ nært hold:

Så skal jeg måle ut kompresjonsrommet og se hvor mye jeg kan ta av toppen for å få en kompresjon på rundt 9:1. Kanskje jeg ikke går så mye opp?
Tror uansett jeg nøyer meg med maks 1 mm? Må se på det...