Erfaringer med Ctek XC800 lader?
Miraklenes tid er ikke forbi - trodde jeg.
Etter 4-5 måneder med lading (rød indikator) har Cteken de siste 2 dagene vist grønt lys.
Fikk en innskytelse og sjekket syrenivået på batteriet.
Det hadde sunket slik at toppen av cellene nå stikker over syren.
Hvor høyt bør syrenivået være i et slikt 6V batteri?
Etter 4-5 måneder med lading (rød indikator) har Cteken de siste 2 dagene vist grønt lys.
Fikk en innskytelse og sjekket syrenivået på batteriet.
Det hadde sunket slik at toppen av cellene nå stikker over syren.
Hvor høyt bør syrenivået være i et slikt 6V batteri?
Hei
Syrenivået er på disse batteriene som på alle andre bly-syre batterier av denne åpne typen ca 1 cm. Ellers tror jeg nok etter å ha startet opp bilen i garasjen i går at Ctek laderen kan være i minste laget. Var ikke veldig mye mer futt etter ett døgn med lading, men fikk nå start på den . Ivrig etter å få på nye støtfangere, men å krype på knea i en mørk fellesgarasje er ikke veldig fristende så tenkte å ta den ned på jobben. Men så var det saltet i smeltevannet nå om dagen da.
Syrenivået er på disse batteriene som på alle andre bly-syre batterier av denne åpne typen ca 1 cm. Ellers tror jeg nok etter å ha startet opp bilen i garasjen i går at Ctek laderen kan være i minste laget. Var ikke veldig mye mer futt etter ett døgn med lading, men fikk nå start på den . Ivrig etter å få på nye støtfangere, men å krype på knea i en mørk fellesgarasje er ikke veldig fristende så tenkte å ta den ned på jobben. Men så var det saltet i smeltevannet nå om dagen da.
1957 PV 44404 ("Blåmann"), Duett 44506-1958 (1957 type prod okt 1958.("Gråbein"). Nå også 1962 544 Favoritt (11151)("Bølla").
Min erfaring med Ctek er at den bruker så uhorvelig lang tid på å lade fra halvladet og oppover. Og svært treg mot slutten da den går over på vedlikeholdslading. Som vedlikeholdslader er den bra nok, da den er idiotsikker.
Jeg bruker helst en billig Biltemalader so har den under kontroll. Da gå det fire ganger så raskt og så er det bare å sjekke væskenivået etterpå for å være på den sikre siden.
Jeg bruker helst en billig Biltemalader so har den under kontroll. Da gå det fire ganger så raskt og så er det bare å sjekke væskenivået etterpå for å være på den sikre siden.
Var nok ikke laderen i mitt tilfelle med lang ladetid. Det var batteriet. Nå skal det sies at det vil ta tid å lade opp ett batteri på 60Ah når laderen yter 0,8A og en må dytte inn 1,5 ganger ampertimetallet før det er fulladet. Så for kvikklading kan det være en fordel. Jeg kjøpte meg forresten nytt 6 volts batteri på Biltema, og da forsvant de fleste problemene jeg hadde med glødelys og treg start. Lades opp greit av bilen selv. Det gamle batteriet var faktisk defekt fra jeg fikk det nytt, men det er for mange år siden til å klage på nå... Sånn er det bare. Ctecken holder nå liv i det over vinteren.
God Jul
God Jul
1957 PV 44404 ("Blåmann"), Duett 44506-1958 (1957 type prod okt 1958.("Gråbein"). Nå også 1962 544 Favoritt (11151)("Bølla").
Kjøpte nytt Sønnak-batteri i høst. Brukte det et par ganger og satte det på vedlikeholdsladning. Det ladet, og ladet...... og ladet!
Tok en usmart lader og lot det få noen timers ladning opp til fullt. Deretter har C-tek'en vedlikeholdt det fint.
Min konklusjon er at C-Tek for 6V er best på vedlikeholdsladning.
Har også en voksen C-Tek for 12V. Den tar både båtbatterier og traktorbatterier som en drøm.
Noen ganger ER det størrelsen det kommer an på....
Tok en usmart lader og lot det få noen timers ladning opp til fullt. Deretter har C-tek'en vedlikeholdt det fint.
Min konklusjon er at C-Tek for 6V er best på vedlikeholdsladning.
Har også en voksen C-Tek for 12V. Den tar både båtbatterier og traktorbatterier som en drøm.
Noen ganger ER det størrelsen det kommer an på....
Jeg har et diodevoltmeter som jeg putter inn i lighteruttaket og ved køkjøring sank spenningen gradvis, da dynamomen ikke klarte å levere nok strøm. Det viste også et midlertidig ampermeter jeg har montert.
En enkel løsning er å justere regulatoren til max. (14,4 volt minst) og samtidig strømregulatoren til 35 ampere. Den skal visst være begrenset til 30, men litt over går bra i kulda tror jeg. Har en i reserrve om det skulle skjære seg. I verste fall bygger jeg om til vekselstrømsregulator. (fy, fy?)
Obs når regulatoren skal finjusteres til riktig spenning må den være varmkjørt i 15 min, ifølge boka. Altså må de små temperaturreguleringsmotstandene på baksiden være i driftstemperatur.
De sitter der for å gim mer strøm og spenning rett etter kaldstart, både fordi man kan få ut mere fra en kald dynamo med mindre risiko for brente viklinger og fordi batteriets evne til å ta imot strøm er visstnok bedre rett etter start. Det ble hevet av en ekspert på Sønnak den gang de hadde fabrikk i Nydalen.
Jeg har riktignok en tredelt regulator, en for spenning, en for strøm og vippe.
Noen har kombinert strøm- og spenningsregulator. Disse har ikke like fine ladekurver, da de har felles spole og reguleringskontakter. Ser man litt tilbake i tid, ble disse justert med ganske høy spenning for å få god nok lading. Lucas opererte eksempelvis med spenning godt over 16 volt. Bosch var noe lavere.
I tilleg har jeg justert opp tomgangen slik at amperemetert ligger på 0 på tomgang. Dette er bare et vinterråd. Det er ikke sikkert alle er like begeistret, men jeg slipper at batteriet tappes ved køkjøring.
Her må jeg legge til at jeg har tatt et remhjul fra en 6 volts dyamo som var mindre enn 12-voltsutgaven jeg satte på når jeg bygde om far 6 til 12 volts anlegg.
Obs: med vanlig 12 volts likestrømsdynamo og kan tomgangsturtalle bli for høyt om amperemeternåla skal ligge på 0 eller høyere.
For lav tomgang på vinteren er uansett ikke bra.
B18 motorer bør ha 1200 o/min for at kammen skal få tilstrekkelig smøring.
Kilde KG Trimming.
Om det er like viktig på B16 vet jeg ikke....
En enkel løsning er å justere regulatoren til max. (14,4 volt minst) og samtidig strømregulatoren til 35 ampere. Den skal visst være begrenset til 30, men litt over går bra i kulda tror jeg. Har en i reserrve om det skulle skjære seg. I verste fall bygger jeg om til vekselstrømsregulator. (fy, fy?)
Obs når regulatoren skal finjusteres til riktig spenning må den være varmkjørt i 15 min, ifølge boka. Altså må de små temperaturreguleringsmotstandene på baksiden være i driftstemperatur.
De sitter der for å gim mer strøm og spenning rett etter kaldstart, både fordi man kan få ut mere fra en kald dynamo med mindre risiko for brente viklinger og fordi batteriets evne til å ta imot strøm er visstnok bedre rett etter start. Det ble hevet av en ekspert på Sønnak den gang de hadde fabrikk i Nydalen.
Jeg har riktignok en tredelt regulator, en for spenning, en for strøm og vippe.
Noen har kombinert strøm- og spenningsregulator. Disse har ikke like fine ladekurver, da de har felles spole og reguleringskontakter. Ser man litt tilbake i tid, ble disse justert med ganske høy spenning for å få god nok lading. Lucas opererte eksempelvis med spenning godt over 16 volt. Bosch var noe lavere.
I tilleg har jeg justert opp tomgangen slik at amperemetert ligger på 0 på tomgang. Dette er bare et vinterråd. Det er ikke sikkert alle er like begeistret, men jeg slipper at batteriet tappes ved køkjøring.
Her må jeg legge til at jeg har tatt et remhjul fra en 6 volts dyamo som var mindre enn 12-voltsutgaven jeg satte på når jeg bygde om far 6 til 12 volts anlegg.
Obs: med vanlig 12 volts likestrømsdynamo og kan tomgangsturtalle bli for høyt om amperemeternåla skal ligge på 0 eller høyere.
For lav tomgang på vinteren er uansett ikke bra.
B18 motorer bør ha 1200 o/min for at kammen skal få tilstrekkelig smøring.
Kilde KG Trimming.
Om det er like viktig på B16 vet jeg ikke....
Hei Bare en liten kommentar til noen av punktene.
Det å bygge om til vekselstrømsdynamo er neppe fyfy om en allerede har bygget om fra 6 til 12 volt..
Det å sette på mindre remhjul på dynamoen er litt risky bussines da noen av dynamoene har glidelager. De får problemer når de kommer over 6000 omdreininger over tid. Dvs at om en kjører med konstant 3000 omdreininger på motoren (Noe som ofte skjer da disse bilene er lavt giret). Remhjulet på dynamoen har ca halvparten av diameteren på veiv. For de av oss som kun kjører sommer er det ikke noe problem om batteriet er nogenlunde sunt:-). Vekselstrømgeneratorer tåler høyere turtall, og de har i utgangspunktet enda mindre remhjul og bedre kjølevifte. For oss som holder oss til 6volt og trives med det, er det ikke mye vi kan gjøre annet enn å justere spenningen til ca 8 volt. Jeg har også kortsluttet amperemeteret da denne stjal 1 volt fra regulator til batteri. Det viktigste for oss uten reléer er gode forbindelser og stort tverrsnitt på ledninger.
Når det gjelder smøring av kammen så gjelder 1200 o/min for en trimmet topp med doble fjærer. For en normal motor er ikke dette noe problem, og en kan stille den inn etter instruksjonsboka. B16 har en normal tomgang fra 5-750 o/min med ett oljetrykk på ca 1,5kg/cm2. Høy tomgang sliter på andre deler i driverket, og gjør ikke køkjøring til en fornøyelse akkurat. (Har en Opel GT med det problemet). Men, igjen dette er en avveining i hva en ønsker å oppnå, en må bare være klar over ulempene også. Havari av en likestrømsdynamo er ikke veldig ønskelig akkurat tatt i betraktning deletilgangen til dem. Når en har ca 60AH batteri tåler de litt minus på amperemeteret en stund mens en kjører i kø.
Det å bygge om til vekselstrømsdynamo er neppe fyfy om en allerede har bygget om fra 6 til 12 volt..
Det å sette på mindre remhjul på dynamoen er litt risky bussines da noen av dynamoene har glidelager. De får problemer når de kommer over 6000 omdreininger over tid. Dvs at om en kjører med konstant 3000 omdreininger på motoren (Noe som ofte skjer da disse bilene er lavt giret). Remhjulet på dynamoen har ca halvparten av diameteren på veiv. For de av oss som kun kjører sommer er det ikke noe problem om batteriet er nogenlunde sunt:-). Vekselstrømgeneratorer tåler høyere turtall, og de har i utgangspunktet enda mindre remhjul og bedre kjølevifte. For oss som holder oss til 6volt og trives med det, er det ikke mye vi kan gjøre annet enn å justere spenningen til ca 8 volt. Jeg har også kortsluttet amperemeteret da denne stjal 1 volt fra regulator til batteri. Det viktigste for oss uten reléer er gode forbindelser og stort tverrsnitt på ledninger.
Når det gjelder smøring av kammen så gjelder 1200 o/min for en trimmet topp med doble fjærer. For en normal motor er ikke dette noe problem, og en kan stille den inn etter instruksjonsboka. B16 har en normal tomgang fra 5-750 o/min med ett oljetrykk på ca 1,5kg/cm2. Høy tomgang sliter på andre deler i driverket, og gjør ikke køkjøring til en fornøyelse akkurat. (Har en Opel GT med det problemet). Men, igjen dette er en avveining i hva en ønsker å oppnå, en må bare være klar over ulempene også. Havari av en likestrømsdynamo er ikke veldig ønskelig akkurat tatt i betraktning deletilgangen til dem. Når en har ca 60AH batteri tåler de litt minus på amperemeteret en stund mens en kjører i kø.
1957 PV 44404 ("Blåmann"), Duett 44506-1958 (1957 type prod okt 1958.("Gråbein"). Nå også 1962 544 Favoritt (11151)("Bølla").
Min 12 volts dynamo er giret opp ved hjelp av et dynamohjul fra 6 volts dynamo. Og med turtall som sjelden kommer over 5000 o/min (motorturtall) skulle det ikke være noe problem, selv om dynamoen går ca. dobbelt så fort rundt. Dessuten har min dynamo kulelager i begge ender.
Dette er laget for å holde:
Men en dag må jeg vel få inn noe fett i lagrene...
Det høye turtallet hadde jeg bare på det kaldeste. Nå er det nede på ca. 900 o/min. Tror det kan ligge der en stund, da ladingen er blitt bra etter å ha renset opp holderen for børsteholderne og finjustert spenningen. Har heller ikke planer om så mye bruk til jobben og køkjøring så bør det går bra framover. Men litt eksperimentering er da også litt interessant.
Dette er laget for å holde:
Men en dag må jeg vel få inn noe fett i lagrene...
Det høye turtallet hadde jeg bare på det kaldeste. Nå er det nede på ca. 900 o/min. Tror det kan ligge der en stund, da ladingen er blitt bra etter å ha renset opp holderen for børsteholderne og finjustert spenningen. Har heller ikke planer om så mye bruk til jobben og køkjøring så bør det går bra framover. Men litt eksperimentering er da også litt interessant.
- Man vet jo aldri?
Re:
Etter første del av ferien kom jeg tilbake til tomt batteri, på tross av at Ctek'en hadde stått på hele tiden.445 wrote:Kjøpte nytt Sønnak-batteri i høst. Brukte det et par ganger og satte det på vedlikeholdsladning. Det ladet, og ladet...... og ladet!
Hadde ikke koblet fra batteripolskoene, og ett eller annet hadde stått på og tappet hele tiden.
Har ikke tatt meg tid til å måle hvilken kurs det er, men tipper at det enten er den elektroniske tenningen eller hornet.
I-2727, 44505M varebil 1960, B16, grå/beige, chassis nr 37086
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Re: Erfaringer med Ctek XC800 lader?
At taklyset står på er det mange som har brent seg på. Men den lille strømmen klarer nok laderen å kompensere for.
Er vel redd for at 123-en trekker strøm om den er tilkoblet direkte til batteriet? Men jeg vet ikke hvordan den er koblet?
Her er det evt. noen knep om den må omkobles. Hva som er best vet jeg ikke i farten... Da må jeg tenke, og det tar litt tid... Først må alle andre tanker dyttes bort og så kan man tenke på hvordan man skal tenke og så må man sikkert resonere litt også. Men så kan det komme opp en løsning...
Men aldri på sekundet her i gården.... Dette er tross alt ikke dagligdagse greier, så man må rote i huskekassa....
Er vel redd for at 123-en trekker strøm om den er tilkoblet direkte til batteriet? Men jeg vet ikke hvordan den er koblet?
Her er det evt. noen knep om den må omkobles. Hva som er best vet jeg ikke i farten... Da må jeg tenke, og det tar litt tid... Først må alle andre tanker dyttes bort og så kan man tenke på hvordan man skal tenke og så må man sikkert resonere litt også. Men så kan det komme opp en løsning...
Men aldri på sekundet her i gården.... Dette er tross alt ikke dagligdagse greier, så man må rote i huskekassa....
Re: Erfaringer med Ctek XC800 lader?
At elektronikken skulle trekke så mye strøm er vel ikke helt sikkert. Petronixen er koblet på samme måten, og der har ikke Cteken problemer med å lade opp batteriet, men det tar noen dager. Har du en kondensator koblet til noe sted? Ellers er ikke 0,8 A veldig mye ved 6volt.4,8watt faktisk...
1957 PV 44404 ("Blåmann"), Duett 44506-1958 (1957 type prod okt 1958.("Gråbein"). Nå også 1962 544 Favoritt (11151)("Bølla").
Re: Erfaringer med Ctek XC800 lader?
Har ikke taklys eller kondensator.
Har dog koblet til et ekstra horn, og vet at bryteren i rattet er dårlig.
Har dog koblet til et ekstra horn, og vet at bryteren i rattet er dårlig.
I-2727, 44505M varebil 1960, B16, grå/beige, chassis nr 37086
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Re: Erfaringer med Ctek XC800 lader?
Vet som sagt ikke hvordan fordeleren er koplet, men uansett må den koples slik at den ikke tar strøm når tenningen slås av, selv elektronikken ikke så mye strøm.
Mulig jeg beveger meg ut på noe som ikke gjelder denne bilen, men Hovedstrømmen til elektronikken, enten den sitter inni forfeleren eller utenfor, må koples til en sikringstilkopling som kommer fra tenningslåsen. Men problemet er at denne kursen faller ut i startøyeblikket og derved starter ikke bilen.
Plussuttaket fra tenningslåsen er jo skjermet på disse bilene, både på grunn av tyversikrig og radiostøy. Egentlig smart....
ET alternativ er å kople fordelerelektronikken rett på batteriet, men da ligger det en strøm på hele tiden.
Løsningen er en 10-20 amperes diode på en ledning fra innslagsreleet på starteren som går til fordelerelektronikken +...
Da vil med andre ord fordeleren få strøm fra sikringsboksen når motoren går og fra innslagsreleet når motoren startes. Og ikke minst går det ingen strøm når motoren stoppes.
VEt som sagt ingenting (nesten) om denne bilen, og er det en annen genuin løsning her så er oppskriften nevnt over kun for de som vurderer å sette inn elektronisk tenning.
Hvilken fordeler har du forresten? 123ignitor?
Mulig jeg beveger meg ut på noe som ikke gjelder denne bilen, men Hovedstrømmen til elektronikken, enten den sitter inni forfeleren eller utenfor, må koples til en sikringstilkopling som kommer fra tenningslåsen. Men problemet er at denne kursen faller ut i startøyeblikket og derved starter ikke bilen.
Plussuttaket fra tenningslåsen er jo skjermet på disse bilene, både på grunn av tyversikrig og radiostøy. Egentlig smart....
ET alternativ er å kople fordelerelektronikken rett på batteriet, men da ligger det en strøm på hele tiden.
Løsningen er en 10-20 amperes diode på en ledning fra innslagsreleet på starteren som går til fordelerelektronikken +...
Da vil med andre ord fordeleren få strøm fra sikringsboksen når motoren går og fra innslagsreleet når motoren startes. Og ikke minst går det ingen strøm når motoren stoppes.
VEt som sagt ingenting (nesten) om denne bilen, og er det en annen genuin løsning her så er oppskriften nevnt over kun for de som vurderer å sette inn elektronisk tenning.
Hvilken fordeler har du forresten? 123ignitor?
Re: Erfaringer med Ctek XC800 lader?
Du har helt rett.
Jeg har 123, og den er koblet rett på batteriet.
Skal ikke utpeke denne til synder ennå, da jeg ikke har fått målt om det er andre ting som drar strøm.
Jeg har 123, og den er koblet rett på batteriet.
Skal ikke utpeke denne til synder ennå, da jeg ikke har fått målt om det er andre ting som drar strøm.
I-2727, 44505M varebil 1960, B16, grå/beige, chassis nr 37086
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen