Røber'n's 1962 PV 544
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Tusen takk for det!
Utrolig hva man kan få til med en skikkelig polering!
Jeg brukte de to siste stegene på Meguiar's 3-stegs behandling. Polerte et par ganger i fjor også, og med lite bruk var det jo bare litt støv og dritt fra vinterens fomling i bua som skulle fjernes. Utrolig deilig å polere ny lakk for en gangs skyld.
Er veldig fornøyd med at bilen gikk fint hele turen. Trygt å reise på tur med så mange andre, for da er det jo alltid noen som har noen tips, eller i verste fall en bil å taue med. Det er utrolig stor forskjell på 3 og 4 gir på disse bilene. Før syntes jeg det var litt masete å skulle følge trafikken i 80-90, men nå marsjer den fint på motorveien. Mange lange tryner når de blir forbikjørt av en kis i en, så og si, original pv på E6. Turtallet er ikke for høyt og den virker stram og fin i styringa, men det blir jo en del vindstøy som vitner om at disse bilene ikke primært var bygget for slike hastigheter.
Utrolig hva man kan få til med en skikkelig polering!
Jeg brukte de to siste stegene på Meguiar's 3-stegs behandling. Polerte et par ganger i fjor også, og med lite bruk var det jo bare litt støv og dritt fra vinterens fomling i bua som skulle fjernes. Utrolig deilig å polere ny lakk for en gangs skyld.
Er veldig fornøyd med at bilen gikk fint hele turen. Trygt å reise på tur med så mange andre, for da er det jo alltid noen som har noen tips, eller i verste fall en bil å taue med. Det er utrolig stor forskjell på 3 og 4 gir på disse bilene. Før syntes jeg det var litt masete å skulle følge trafikken i 80-90, men nå marsjer den fint på motorveien. Mange lange tryner når de blir forbikjørt av en kis i en, så og si, original pv på E6. Turtallet er ikke for høyt og den virker stram og fin i styringa, men det blir jo en del vindstøy som vitner om at disse bilene ikke primært var bygget for slike hastigheter.
1962 544 B-91923 Endelig lykkelig innehaver av en pv med vindusviskere som ikke tar full runde på panseret, og som parkerer der de skal, når de skal...
-
- Posts: 2314
- Joined: Thu 18 Aug 2011 09:04
- Location: Holoveien 238 1827 Hobøl
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Den har jeg lagret nå. Så da er det bare og finne fram dit en dag da. Foreløpig aner jeg ikke hvem retning i Svergie det er en gang men det kan jo være greit og finne ut av før man legge ut på tur tror jeg. Det er en del ting der som er billigere enn hos Jørgenrud. Det skal jo ikke så mye til da. For billig er han ikke akkurat synes jeg.
Men veldig hyggelige er de hos Jørgenrud og hjelpsomme.
Men veldig hyggelige er de hos Jørgenrud og hjelpsomme.
1957 pv 444 B-10326 og 1958 pv 544
Re: Røber'n's 1962 PV 544
God service hos Jørgenrud ja, det er viktig. Men enkelte ting kan være fristende å kjøpe i Sverige, om det dreier seg om dyre ting. Ellers er det ikke verd sverigeturen, om det er bare småting det dreier eg om.
Får man feil, er det heller aldri noen problem å bytte hos Jørgenrud!
Får man feil, er det heller aldri noen problem å bytte hos Jørgenrud!
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Greit å ha noen som kan sakene sine å handle av, ja. Hyggelige folk og kort ventetid. LIkevel tar jeg sjansen på å handle på nett, med postfrakt hvis det er gode penger å hente på å ta det f.ex fra sverige. Cvi-automotive holder vel sånn ca til på månen hvis noen hadde tenkt seg på handletur... ???
I dag har vi vært på kjøretur. Må ut og hente statoil-kaffe og kjøpe is med gammalgromt når sola skinner. Fylte bensin også. Det gikk på 19 liter. Slett ikke verst når tanken var full for 21 mil siden, og jeg har ikke kjørt spesielt økonomisk. Tror jeg skal si meg fornøyd med forbruk under 1 liter på mila med det nye oppsettet.
I kveld har jeg tatt ut krana til varmeapparatet. Fikk den nye i posten i går, paradoksalt nok uten pakning, så prosjektet stoppet opp når krana var ute... Vel,vel, da har jeg noe å gjøre i bua en kveld til uka også...
Jeg lurer veldig på en ting: Hva er den kobbertråden som går fra den øvre delen av krana og ned i varmluftskanalen til? Det ser ut som det er en temperaturføler, men hva er poenget? Har vært innom tanken på at det kan ha noe med kaldstarter osv å gjøre, men er veldig i villrede her. Noen som kan hjelpe???
I dag har vi vært på kjøretur. Må ut og hente statoil-kaffe og kjøpe is med gammalgromt når sola skinner. Fylte bensin også. Det gikk på 19 liter. Slett ikke verst når tanken var full for 21 mil siden, og jeg har ikke kjørt spesielt økonomisk. Tror jeg skal si meg fornøyd med forbruk under 1 liter på mila med det nye oppsettet.
I kveld har jeg tatt ut krana til varmeapparatet. Fikk den nye i posten i går, paradoksalt nok uten pakning, så prosjektet stoppet opp når krana var ute... Vel,vel, da har jeg noe å gjøre i bua en kveld til uka også...
Jeg lurer veldig på en ting: Hva er den kobbertråden som går fra den øvre delen av krana og ned i varmluftskanalen til? Det ser ut som det er en temperaturføler, men hva er poenget? Har vært innom tanken på at det kan ha noe med kaldstarter osv å gjøre, men er veldig i villrede her. Noen som kan hjelpe???
1962 544 B-91923 Endelig lykkelig innehaver av en pv med vindusviskere som ikke tar full runde på panseret, og som parkerer der de skal, når de skal...
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Tror det var like greit å bytte ut krana til varmeapparatet. Det hadde grodd rimelig godt inni der! Kan vel konkludere med at den hadde gjort jobben sin...
Jeg lurer fortsatt på hva den kobbertråden som går fra den øvre delen av krana og ned i varmluftskanalen er til hvis noen har lyst til å dele av sin kunnskap!
I morgen er det eu-kontroll. Jeg er ganske spent på om de finner noe. Det er første gangen den skal eu-godkjennes i mitt eie. Håper å få lov til å være tilstede. Hadde vært morro å se hvordan kontrollen utføres, og samtidig kunne passe litt på hvordan gullet behandles...
Jeg lurer fortsatt på hva den kobbertråden som går fra den øvre delen av krana og ned i varmluftskanalen er til hvis noen har lyst til å dele av sin kunnskap!
I morgen er det eu-kontroll. Jeg er ganske spent på om de finner noe. Det er første gangen den skal eu-godkjennes i mitt eie. Håper å få lov til å være tilstede. Hadde vært morro å se hvordan kontrollen utføres, og samtidig kunne passe litt på hvordan gullet behandles...
1962 544 B-91923 Endelig lykkelig innehaver av en pv med vindusviskere som ikke tar full runde på panseret, og som parkerer der de skal, når de skal...
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Kobberrøret skal stabilisere temperaturen slik at du slipper å stille så mye på den. Blir den klippet av, som noen sdjflkjhakl har gjort, så blir det vanskelig å finstille temperaturer. Og den kan variere med luftstrømmen i bilen, f.eks. om et vindu åpnes på gløtt.Røber'n wrote:Greit å ha noen som kan sakene sine å handle av, ja. Hyggelige folk og kort ventetid. LIkevel tar jeg sjansen på å handle på nett, med postfrakt hvis det er gode penger å hente på å ta det f.ex fra sverige. Cvi-automotive holder vel sånn ca til på månen hvis noen hadde tenkt seg på handletur... ???
I dag har vi vært på kjøretur. Må ut og hente statoil-kaffe og kjøpe is med gammalgromt når sola skinner. Fylte bensin også. Det gikk på 19 liter. Slett ikke verst når tanken var full for 21 mil siden, og jeg har ikke kjørt spesielt økonomisk. Tror jeg skal si meg fornøyd med forbruk under 1 liter på mila med det nye oppsettet.
I kveld har jeg tatt ut krana til varmeapparatet. Fikk den nye i posten i går, paradoksalt nok uten pakning, så prosjektet stoppet opp når krana var ute... Vel,vel, da har jeg noe å gjøre i bua en kveld til uka også...
Jeg lurer veldig på en ting: Hva er den kobbertråden som går fra den øvre delen av krana og ned i varmluftskanalen til? Det ser ut som det er en temperaturføler, men hva er poenget? Har vært innom tanken på at det kan ha noe med kaldstarter osv å gjøre, men er veldig i villrede her. Noen som kan hjelpe???
Så bruk røret!
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Aha! Stemmer, selvfølgelig blir kobberrøret sittende! Tusen takk!
Det gamle røret var bøyd til en liten spiral ytterst, omtrent på str med en flaskekork, med den ytterste delen stikkende tvers igjennom.
Har antall vindinger i spiralen noe å si, eller er poenget først og fremst at lufta skal trekke gjennom spiralen? Den nye krana har lengre rør, og det er fristende å lage flere vindinger for å unngå at røret må stappes ned i ventilasjonskanalen...
Det gamle røret var bøyd til en liten spiral ytterst, omtrent på str med en flaskekork, med den ytterste delen stikkende tvers igjennom.
Har antall vindinger i spiralen noe å si, eller er poenget først og fremst at lufta skal trekke gjennom spiralen? Den nye krana har lengre rør, og det er fristende å lage flere vindinger for å unngå at røret må stappes ned i ventilasjonskanalen...
1962 544 B-91923 Endelig lykkelig innehaver av en pv med vindusviskere som ikke tar full runde på panseret, og som parkerer der de skal, når de skal...
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Lykke til med kontrollen!Røber'n wrote:Hadde vært morro å se hvordan kontrollen utføres, og samtidig kunne passe litt på hvordan gullet behandles...
Jeg tester bilen min hos NAF, og der er det en selvfølge at jeg er med på kontrollen.
I-2727, 44505M varebil 1960, B16, grå/beige, chassis nr 37086
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Jeg skulle ikke tro at antallvinninger har noe å si. Saken er som jeg har forstått at økende luftvarme vil regulere ned ventilen for varmtvann, og derved blir varmekrana stabil.
SEnere han man funnet fram til billigere løsninger, f.eks. ved at det er spor i varmekrana som virker som en liten "bypass", og små bevelelser på hovedmengden av varmtvannet vil derfor få mindre betydning og derved blir ikke krana så følsom som f.eks, en vanlig vannkran.
SEnere han man funnet fram til billigere løsninger, f.eks. ved at det er spor i varmekrana som virker som en liten "bypass", og små bevelelser på hovedmengden av varmtvannet vil derfor få mindre betydning og derved blir ikke krana så følsom som f.eks, en vanlig vannkran.
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Tusen takk, Torbo! Det er en ganske fiffig løsning med den kobbertråden. Omsider har pakningen kommet, og krana har funnet sin plass. Nå gjenstår det bare å koble tilbake slangene en dag det ikke blåser og regner bikkjer og katter... Greit å slippe det griseriet med kjølevæske inne i bua. Synes været kunne ha vært snillere med oss gammalbilentusiaster den siste tiden.
På fredag var jeg på eu-kontroll. Det ble ca 10 mil mer eller mindre i konstant regnvær. Det er ikke ofte jeg tar ut grombilen når det kommer vann fra himmelen.
Kontrollen gikk forsåvidt bra. Jeg kjenner han som utførte kontrollen, men var litt spent på om jeg kunne være med inn i verkstedet. Har vært borti at det ikke er tillatt med andre enn ansatte på sånne steder. Heldigvis fikk jeg være med på alt. Gøy å se hele prosessen. Det var helt tydelig at han syntes det var stas med noe annet en den normale, moderne plastikkdriten.
Jeg hadde egentlig ikke forventet at den bare skulle gå igjennom sånn uten videre, og det ble bare èn merknad. Jeg fikk en 2'er på forskjell på bremsevirkning på bakhjul. Tidligere i år har jeg lagt inntil klossene foran fordi bilen dro til siden når jeg bremsa, men selv med ganske heftig bremsing klarte jeg ikke å kjenne at det var forskjell bak. Superutstyret viste likevel at det var mer enn 30% differanse på bakhjulene.
Klossene er nå lagt inntil, og det ble merkbart mer brems på bilen når jeg står på litt, i tillegg til at pedalen ble ganske mye fastere. Håper det gjorde susen. Hvis været tillater det blir det etterkontroll i løpet av uka. Hvis det ikke hjalp å justere må vinterens planlagte bremseoverhaling fremskyndes noen måneder.
På lørdag var vi på Vålerbanen og så på historisk racing. Med nok ressurser er det helt rått å se hva man kan få til med de gamle bilene. Det var mange cortina'er, abarth'er og mini'er, samt en og annen volvo, og noen andre merker. Det hadde vært utrolig kult å bygge en løpsrigga pv, med en skikkelig kvess b20...
Flott kjøretur i fint vær, på både motorvei, riksvei og grusvei. Skriver på 230km på oversikten over kjørt distanse så langt i år.
På fredag var jeg på eu-kontroll. Det ble ca 10 mil mer eller mindre i konstant regnvær. Det er ikke ofte jeg tar ut grombilen når det kommer vann fra himmelen.
Kontrollen gikk forsåvidt bra. Jeg kjenner han som utførte kontrollen, men var litt spent på om jeg kunne være med inn i verkstedet. Har vært borti at det ikke er tillatt med andre enn ansatte på sånne steder. Heldigvis fikk jeg være med på alt. Gøy å se hele prosessen. Det var helt tydelig at han syntes det var stas med noe annet en den normale, moderne plastikkdriten.
Jeg hadde egentlig ikke forventet at den bare skulle gå igjennom sånn uten videre, og det ble bare èn merknad. Jeg fikk en 2'er på forskjell på bremsevirkning på bakhjul. Tidligere i år har jeg lagt inntil klossene foran fordi bilen dro til siden når jeg bremsa, men selv med ganske heftig bremsing klarte jeg ikke å kjenne at det var forskjell bak. Superutstyret viste likevel at det var mer enn 30% differanse på bakhjulene.
Klossene er nå lagt inntil, og det ble merkbart mer brems på bilen når jeg står på litt, i tillegg til at pedalen ble ganske mye fastere. Håper det gjorde susen. Hvis været tillater det blir det etterkontroll i løpet av uka. Hvis det ikke hjalp å justere må vinterens planlagte bremseoverhaling fremskyndes noen måneder.
På lørdag var vi på Vålerbanen og så på historisk racing. Med nok ressurser er det helt rått å se hva man kan få til med de gamle bilene. Det var mange cortina'er, abarth'er og mini'er, samt en og annen volvo, og noen andre merker. Det hadde vært utrolig kult å bygge en løpsrigga pv, med en skikkelig kvess b20...
Flott kjøretur i fint vær, på både motorvei, riksvei og grusvei. Skriver på 230km på oversikten over kjørt distanse så langt i år.
1962 544 B-91923 Endelig lykkelig innehaver av en pv med vindusviskere som ikke tar full runde på panseret, og som parkerer der de skal, når de skal...
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Det var fine opplevelser på helg.
Men synd at bremsene ikke ble godkjent!
Bremsene på PV fra ca. 1958 og oppover er av type duoservo med flytene sko som er ganske følsomme. De er kun forankret i øvrekant, og det framre bremsebåndet er gjort kortere for å øke servoeffekten (selvpåtrekket) ytterligere. Men det medfører ekstra følsomhet og større krav til renoverflate på sko og tromler. Litt treghet (rust) mot bremseskjoldet gjør det heller ikke bedre.
Av den grunn bruker jeg hele bånd rundt om, selv om det blir dobbelpris, da jeg ikek bruer de korte. Det oppveies none i slitasje, ved at de holder lengre og har mindre tendens til lugging og ujevnhet. Ulempen er at bremsepedaler blir ca. 5-10% tyngre, men det er null problem for meg.
Siden du snakker om over 30% forskjell, kan kan man også mistenke trege hjulsylindre? Men da hva de en tendens til å henge.
Tips: Ta av tromlene og gjør rent inni der å puss overflatene på trommen og bånde md 120-180 slipepapir, suksessivt rundt i omkretsen. Vekk med bremsestøv, men ikke pust det inn (det er/var kreftfremkallende).
Noen ganger er det nok å gjøre rent....
Trommelavdrageren til Biltema er bra, men du må trolil file litt i hullene for at den skal gå lett på.
Ved montering av trommel, så ikke sett kilen for langt inn, litt over hallveis og slå den helelr inn og trekk den inn med mutteren, så slipper du at tommelen kommer skjevt på.
Men synd at bremsene ikke ble godkjent!
Bremsene på PV fra ca. 1958 og oppover er av type duoservo med flytene sko som er ganske følsomme. De er kun forankret i øvrekant, og det framre bremsebåndet er gjort kortere for å øke servoeffekten (selvpåtrekket) ytterligere. Men det medfører ekstra følsomhet og større krav til renoverflate på sko og tromler. Litt treghet (rust) mot bremseskjoldet gjør det heller ikke bedre.
Av den grunn bruker jeg hele bånd rundt om, selv om det blir dobbelpris, da jeg ikek bruer de korte. Det oppveies none i slitasje, ved at de holder lengre og har mindre tendens til lugging og ujevnhet. Ulempen er at bremsepedaler blir ca. 5-10% tyngre, men det er null problem for meg.
Siden du snakker om over 30% forskjell, kan kan man også mistenke trege hjulsylindre? Men da hva de en tendens til å henge.
Tips: Ta av tromlene og gjør rent inni der å puss overflatene på trommen og bånde md 120-180 slipepapir, suksessivt rundt i omkretsen. Vekk med bremsestøv, men ikke pust det inn (det er/var kreftfremkallende).
Noen ganger er det nok å gjøre rent....
Trommelavdrageren til Biltema er bra, men du må trolil file litt i hullene for at den skal gå lett på.
Ved montering av trommel, så ikke sett kilen for langt inn, litt over hallveis og slå den helelr inn og trekk den inn med mutteren, så slipper du at tommelen kommer skjevt på.
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Takk for tipset! Jeg tror nok jeg kommer tilbake ang bruk av like klosser, skal vel alltids få tråkka til såpass at ønsket bremsevirkning oppnås.
Jeg har kjørt en tur i kveld. Det er ganske interessant å kjøre pv i sterk sidevind. Da må man virkelig kjøre bil. Jeg fikk et par kuler fra siden som jeg virkelig måtte kompensere for å holde igjen, og da gjelder å være våken så man ikke skjærer ut til siden når vinden plutselig forsvinner...
Det kjentes ut som justeringen av bremsebåndene hjalp, så jeg tror jeg skal prøve å få til en etterkontroll i løpet av uka. Hadde vært utrolig greit å få den gjennom nå, så kan jeg heller kose meg med bremseoverhaling til vinteren.
Jeg har kjørt en tur i kveld. Det er ganske interessant å kjøre pv i sterk sidevind. Da må man virkelig kjøre bil. Jeg fikk et par kuler fra siden som jeg virkelig måtte kompensere for å holde igjen, og da gjelder å være våken så man ikke skjærer ut til siden når vinden plutselig forsvinner...
Det kjentes ut som justeringen av bremsebåndene hjalp, så jeg tror jeg skal prøve å få til en etterkontroll i løpet av uka. Hadde vært utrolig greit å få den gjennom nå, så kan jeg heller kose meg med bremseoverhaling til vinteren.
1962 544 B-91923 Endelig lykkelig innehaver av en pv med vindusviskere som ikke tar full runde på panseret, og som parkerer der de skal, når de skal...
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Ta en sjekk med hådbremsen på grusvei. Noen napp med forskjellig styrke og løp ut og sjekk etterpå. Da skal bremsesporene være like lange.
Det er ikke så lett å merke skjevhet bak ved vanlig kjøring. Det merkes best på styrende hjul - framme altså.. Da kan du kjenne trekking p årattet, men ikke så mye der heller om du bruker originalhjul.
Det er som vel punktering, du merker det nesten ikke bak når lufta er på vei ut ...
Så test på asfalt er ikke å stole på, om du ikke klarer å dra til brekket såpass at du lager bremsespor på asfalten?
Det er ikke så lett å merke skjevhet bak ved vanlig kjøring. Det merkes best på styrende hjul - framme altså.. Da kan du kjenne trekking p årattet, men ikke så mye der heller om du bruker originalhjul.
Det er som vel punktering, du merker det nesten ikke bak når lufta er på vei ut ...
Så test på asfalt er ikke å stole på, om du ikke klarer å dra til brekket såpass at du lager bremsespor på asfalten?
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Hurra! Jeg har vært på etterkontroll i dag! Den gikk dundrende rett i bøtta, så da er det bare å forberede seg på overhaling av bremser bak... Definitivt strek i regninga nå som sesongen er så godt igang.
Deler er bestilt. Skal bytte ut alt som sitter inne i trommelen når jeg først er i gang...
Det har imidlertid dukket opp en ny teknisk utfordring; da jeg kjørte til etterkontrollen i dag begynte det selvfølgelig å regne. Da jeg startet vindusviskeren fikk jeg meg en skikkelig overraskelse: den høyre viskeren tok en full runde, via panseret og tilbake opp til utgangsposisjon. Jeg ble ordentlig lang i maska, og ganske redd for at lakken hadde fått en skikkelig omgang, men det ble med den ene runden før jeg fikk skrudd av. Heldigvis ble det ingen merker. Resten av turen gikk med en vindusvisker. Denne har imidlertid begynt å gå for langt slik at den visker ut i løse lufta pga krumminga på vinduet.
Jeg har forsket litt på dette i kveld. Jeg klarte ikke å få den til å gå en full runde under kontrollerte former, men ved et par tilfeller gikk den for langt og ble liggende bak festet for den venstre viskerarmen. Jeg mistenker at dette har noe med friksjonen på ruta å gjøre, slik at farten viskeren får blir høyere når ruta er våt.
Jeg har vært under dashbordet og strammet klammeret på toppen av viskermotoren, samt sjekket at alt sitter fast. Jeg har imidlertid hørt noe om at den taggete koppen som viskerarmen sitter på er festet på en foring som igjen sitter på akselen til stangsystemet. Dette opplegget er visst ikke å få tak i nytt, og blir ganske slitt etterhvert slik at viskeren kan komme ut av kontroll og i verste fall ramle av. Jeg har også hørt at det går an å trikse det til med litt håndtering av foringa samt litt lim. Håper at noen kan hjelpe meg med noen forslag til hva som kan være feil! Alle forslag mottas med takk! Det er ikke gøy å ha ting som ikke virker på bilen, særlig ikke vindusviskere, og det ser passe teit ut når jeg må stoppe og ta av den ene viskerarmen hver gang det kommer et par regndråper.
Deler er bestilt. Skal bytte ut alt som sitter inne i trommelen når jeg først er i gang...
Det har imidlertid dukket opp en ny teknisk utfordring; da jeg kjørte til etterkontrollen i dag begynte det selvfølgelig å regne. Da jeg startet vindusviskeren fikk jeg meg en skikkelig overraskelse: den høyre viskeren tok en full runde, via panseret og tilbake opp til utgangsposisjon. Jeg ble ordentlig lang i maska, og ganske redd for at lakken hadde fått en skikkelig omgang, men det ble med den ene runden før jeg fikk skrudd av. Heldigvis ble det ingen merker. Resten av turen gikk med en vindusvisker. Denne har imidlertid begynt å gå for langt slik at den visker ut i løse lufta pga krumminga på vinduet.
Jeg har forsket litt på dette i kveld. Jeg klarte ikke å få den til å gå en full runde under kontrollerte former, men ved et par tilfeller gikk den for langt og ble liggende bak festet for den venstre viskerarmen. Jeg mistenker at dette har noe med friksjonen på ruta å gjøre, slik at farten viskeren får blir høyere når ruta er våt.
Jeg har vært under dashbordet og strammet klammeret på toppen av viskermotoren, samt sjekket at alt sitter fast. Jeg har imidlertid hørt noe om at den taggete koppen som viskerarmen sitter på er festet på en foring som igjen sitter på akselen til stangsystemet. Dette opplegget er visst ikke å få tak i nytt, og blir ganske slitt etterhvert slik at viskeren kan komme ut av kontroll og i verste fall ramle av. Jeg har også hørt at det går an å trikse det til med litt håndtering av foringa samt litt lim. Håper at noen kan hjelpe meg med noen forslag til hva som kan være feil! Alle forslag mottas med takk! Det er ikke gøy å ha ting som ikke virker på bilen, særlig ikke vindusviskere, og det ser passe teit ut når jeg må stoppe og ta av den ene viskerarmen hver gang det kommer et par regndråper.
1962 544 B-91923 Endelig lykkelig innehaver av en pv med vindusviskere som ikke tar full runde på panseret, og som parkerer der de skal, når de skal...
Re: Røber'n's 1962 PV 544
Har tatt meg den frihet å legge dette som en egen sak under Elektro.Røber'n wrote:Det har imidlertid dukket opp en ny teknisk utfordring; da jeg kjørte til etterkontrollen i dag begynte det selvfølgelig å regne. Da jeg startet vindusviskeren fikk jeg meg en skikkelig overraskelse: den høyre viskeren tok en full runde, via panseret og tilbake opp til utgangsposisjon.
Det er nok flere som kommer til å få denne problemstillingen, og da kan det være greit å kunne søke frem dette i en egen tråd.
I-2727, 44505M varebil 1960, B16, grå/beige, chassis nr 37086
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen