445 og hlyshaug gjør ting de ikke kan: Motoroverhaling

[hlyshaug]

Nå en liten nøtt: Håndboka foreskriver måling av åpning på stempelringen. Hvordan gjør vi dette? Vi forsøkte med å bruke stempelringtanga/-komprimatoren, for deretter å måle med skyvelære, men dette blir nok for unøyaktig. Må ringene ut, og måles i sylinderen slik vi gjorde for komme frem til sylinderslitajse? Vi henvender oss til ekspertisen på verdensveven (verkstedveven?) for å få svar.

[hlyshaug]

Oljepumpen neste. Her følte vi oss nesten som eksperter, ettersom dette var noe som ble gjennomgått på Oslo- og Akershusavdelingenes mekkekveld 17. august, og som egentlig foranlediget hele den overhalingen vi nå står oppe i.

Oljepumpen ser altså slik ut:

(Bildet viser pumpen som sitter i motoren i A-76304, bildet tatt under mekketreffet i august)

Slik ser det ut der pumpen skal sitte:

For oss som ikke er vant til dypdykk i motorer, er dette rene kunsten.

Slik ser tannhjulene i pumpa ut. Tusjmerkene ble satt for å sikre at hjulene skulle komme ned igjen i riktig posisjon i forhold til hverandre. Det øverste hjulet ble løftet ut med tang, det nederste sitter fast (det går rundt, da), og vi er usikre på om det er nødvendig å plukke pumpen ned i atomer.


Åpningen mellom tannhjulene ble målt med bladsøker - igjen et bilde fra august:

Åpningen ble målt til 0,3 mm, noe som skulle være innenfor normen på 0,15 - 0,35 mm. Avstand mellom lokk og tannhjul er ikke målt (ennå), men her er normen 0,05.

Så var det tid for tannpuss. Vår improviserte delevasker er en plastbøtte fylt med parafin, kombinert med oppvask- flaske- og tannbørste.

Som man ser er de slitemerker på tannhjulet. Betyr dette noe i praksis?

Lokket på oljepumpen bærer et visst preg av slitasje.


I august lærte vi imidlertid å legge en glassplate på arbeidsbordet, våtslipepapir på glassplaten, whitesprit på slipepapiret, og deretter føre lokket i åttetallsbevegelser på slipepapiret.


Resultatet ble slik:

Klart bedre enn utgangspunktet, men er det bra nok? Slipepapir med korning 500 ble brukt, bør vi også bruke finere papir (i såfall blir det en liten tur i butikken igjen)?

Det var alt for denne gang. Neste gang vi møtes og skrur blir onsdag 26.

Helt til slutt en oppfordring om å la de kommende slekter slippe til. Den skal tidlig krøkes osv...

[Torbo2]

Nydelig sliping på pumpa! De små sårene er bare å anse som særpreg. 0,3 mm på pumpa er Ok hvis det står i boka. 0,15 er best, men med 20-50 olje skal et gå fint. Sjekk også endeslakken, evt. slip av tilsvarende på selve huset med 240 papir og 400 til slutt. Ved å legge det nyslipte lokket på huset kan dere måle med søker under. Det kan hende dere må slipe av 0,05 - 0,1 mm? Men der er søkeren fasiten.
Her er vel vel tillatt med 0,15 mm, men sjekk boka for sikkerhet skyld. Men det er bare å slipe ned til 0,05 om dere skal være pirkete. Desto trangere desto bedre trykk.... Men alt under 0,05 er unødvendig om dere ikke skal gå over til tyn olje, men det er jo ingen vits....
Og ta en titt på overtrykksventilen som sitter i blokka. Sjekk at fjæra ikke er skeiv og morken eller slapp, og at det ikke er noen grader som gjør at det ikke stemplet kan sette seg fast (låse seg).
Ellers kunne vi sjekket oaliteten på de andre veivtappene en dag? Er det god margin på målestrimlen, så er det nok bra, men det beste (dobbelsjekk) er vel godt nok?
Siden dere har en løs stempelfjær er det jo enkelt å måle slitasjen i de andre sylindrene med denne, som dere gjorde på syl. 1. Forskjellen midt i og rett under slitekanten gir svaret... Her kan dere kanskje finne ut at slitasjen er mindre enn på syl. 1.

Så er spørsmålet? Hvorfor det? Svar kommer i et senere kapittel. Om noen ikke kommer med svaret før?

Er dere i tvil om selve fjærene, må de øverst tas av for hver sylinder og måle. men siden dere skal skifte, er ikke dette nødvendig, men selve sylinderslitasjen er greit å ha kontroll med...
– Må jo holde litt aktivitet i hjernevinningene her inne....
Men det utgangspunktet som er registrert kan vi nesten snakke om trim på denne motoren. Med uttalelsen fra Turboteknikk, som har måleerfaringer så det rekker, så kan man trolig få tilbake mellom 15 og 20 hk fra motoren.
Det er som å sette på turbo det!
Så kommer det noen gratis oppgaderinger senere som også gir noen gamper eller hopper, men da må dere ha ny kløtsj, så ikke den spinner....
Men alt gjøres innenfor lovlighetens grenser, altså +10 %, slik at dete ikke får toll og avgisfts-direkotratet på nakken....


Ang. Stempler og fjærer. Stemplene er svindyre, og så lang jeg har registrert kan de gamle gå fint med nye fjærer. Maks klaring kan være 0,08 mm og dere målte 0,10, altså litt over grensen, men med nye fjærer kommer nok klaringen under den magiske grensen på 0,08 mm, kanskje rundt 0,06-0,08 mm? Og det er fint, dessuten er det bare de øverste fjærene som er over grensen ...
Det er ikke her disse motorene sluker olje, bortsett fra ved heftig motorbremsing, noe som må til i lange kraftige nedoverbakker, men det må man tåle. Det er ikke så ofte man gjør det.
Her er noen sikkerhetsregler som jeg kanskje kan skrive om i en egen tråd, om noen har interesse av det?

... Ventilstyringene er langt mer utsatt, og jeg ville heller konset på disse, og fått disse under maksmål ...
Konklusjon: Spempelfjærene må nok byttes på grunn av stor spalte, de har altså blitt slitt til en mindre diameter, derved blir det større spalte målt loddrett med søkeren.
Klaringene i stempelringsporene, hvor fjærene sitter, kan tåle 0,08 mm og dere er oppe i 0,05-0,10. Det kan til nøds gå, men stempelfjærene er ikke så dyre, så her er det flere grunner til å skifte, også fordi dette er noe man gjør når motoren først oppe, som 445 er inne på. Dessuten er dette også best i forbindelse med honing og ny tilpasning, og litt på sikt så trenger man ikke være redd for tretthetsbrudd ...
Så fjærer og ramme- og rådelagre må nok på innkjøpslista! Og noko attått.... Men hver nødvendig krone man legger i motoren, gir glede senere....
(vell, vell, det var nå min mening da...).
Bare vent....

Bare for dem som gidder:
Kanskje litt for teoretisk, men her er noen gamle erfaringer:
Minst slitasje i midten, eller bakover av motoren? Tenkt deg jorda, den er varmest i sentrum, og det er motorer også, og ved litt høyere motortemperatur blir slitasjen mindre. Før i tiden var syl. 1 mest utsatt, både på grunn av kaldluft og at vannpumpa pøset litt kaldere kjølevann fremst og sylindrene bakover ble litt varmere og fikk mindre slitasje. Men ingen regel uten unntak, det er mange forhold som spiller inn. Luftstrøm bakerst på motoren som kommer nedenfa og opp., kan også kjøle i bakkant. På noen motorer går det et kjølevannsrør fra vannpumpa og inn i bakkant av motoren, nettopp for å begrense dette ...
Nyere motorer har høyere motortemperatur enn 60-tallets, og blant annet derfor er sylinderslitasje i dag nesten ikke noe problem i det hele tatt. Bedre oljekvaliteter har også gjort sitt ... oljeforbruk i dag (også) skyldes som regel ventil-/(styringen) deflektorene ...
På B16 er det en altfor enkel løsning, som gjør at de fleste soter til og mister effekt osv. ...

[445]

Nå trenger jeg en oppsummering av hva vi trenger å kjøpe inn.
Får besøk fra Sverige om en drøy uke, og skal forsøke å få disse til å ta med deler.

Foreløpig har vi notert følgende:

• Innsugsventiler, 4 stk
  Eksosventiler 4 stk
  Ventilstyringer 8 stk
  Ventilfjærer 8 stk
  Kamlagersats B16
  Veivlagersats B16
  Rammelagersats B16
  Stempelringsett

Er det noe av dette som skal være i annet enn standarddimensjoner?
Trenger vi andre ting enn dette?
Vet at vi behøver clutchlamell etc, men det er jo litt på utsiden, bokstavelig talt, av motoren.

[Torbo2]

Dette blir krem! Kommer ikke på noen mer.
Jeg vill kanskje brukt de gamle ventilene da toleransene trolig vi komme innenfor godkjente verdier?
Men det beste er godt nok.... Og med fine klaringer trenger dere kansje ikke tenke på min gode ide om å sette på moderne ventildeflektorer?
Så er litt tid spart der. Men til gjengjeld får man et brotcheproblem ved tilpasning av de nye styringene. En slik brotch koster i overkant av en tusing på ndustripartner, men den kan jo være fin for oss andre til senere bruk. Betaler gjerne en andel om jeg får lov å tutche den med mine fintfølende fingre...?
Jeg brukte en 7,9 mm kvalitetsbor fra Industripartner og fikk god tilpasning (rikitige klaringer mot mine gamle ventiler). jeg snurra det igjennen motsatt vei, for ikke miste retningen (sansen) inni der...
hlyshaug får jo en "energiøkonomisk" og økonomisk:D oppgradering av motoren uansett. (Nå vil nok 445 som økonom arrestere meg på bgrepene, men det må jeg tåle..) . Med en totalsum som ligger på en brøkdel av det det koster å sette motoren på et motorverksted!!!! , selv om rep på motoreverksted også kan være verdifullt.

[445]

Men til gjengjeld får man et brotcheproblem ved tilpasning av de nye styringene. En slik brotch koster i overkant av en tusing på ndustripartner, men den kan jo være fin for oss andre til senere bruk. Betaler gjerne en andel om jeg får lov å tutche den med mine fintfølende fingre...?

??? Er redd jeg trenger forklaringen med teskje. Hva er det vi trenger å brotche opp?
Hvis vi kjøper nye ventiler og nye ventilstyringer - er ikke de monteringsklare da?

[Torbo2]

Når disse foringene slås inn kan de bli noe stuket, da de er lager av porøst stål - tilsvarende støperjern og med samme egenskaper som foringene i en dynamo eller starter. Jeg vet ikke helt hva fabrikken har tenkt her, men i verkstedssatsen til topplokkrenovering inngå en brotsj, som er ca. 7,9 mm.
Jeg måtte i alle fall brotsje, da de nye styringene var i trangeste laget. Ville jo sikre at de ikke skar seg og at det skulle være noen hundredels klaring for å få plass til en oljefilm... Jeg forholder meg kun til Volvo-data, men det kan hende andre nyere erfaringer kan fungere, men jeg har mest gamle tilng i hodet mitt .
Kan jo hende det passer bedre hos dere? Det var derfor jeg mente at det var håp for de gamle ventilene... Da de er litt slitt, kan de matsje helt med de nye foringene? Jeg sparte i alle fall 2000 kroner med dette valget, men skal ikke si at det jeg gjør alltid er best. Mange veier til Rom... Men bare en vei til himmelen, lærte jeg som ungdom på vestlandet,.... Men Rom/Roma er jo fint det også, og å sitte på Fraskatihøyden og se ut over byen kan man jo få tanker om at det er noe mer enn det man vanligvis ser og opplever.

Når jeg monterte foringene kokte jeg dem i olje og lot dem gradvis nedkjøle.
Før montering la jeg den en halvtime i fryseskapet, og topplokket lå over to kokeplater helt ti topplokket ble så varmt at jeg akkuart ikke kunne ta på det. Men hva er det man har grytekluter til?

Så la jeg det på to planker på kjøkkengulvet (var alene hjemme), og så banket jeg foringene inn. Nærmere info i tråden om "Ulyd i motoren". Her er det flere triks for å safe... Jeg kan gjerne komme å banke - hilsen xxx med hammeren...

[hlyshaug]

I tillegg på innkjøpslisten kommer kløtsjlamell og "urtrampningslager", samt motorfarge...

[Torbo2]

Ventilfjærer 8 stk? Litt luksus, men det eliminerer jo en usikkerhet. så hvorfor ikke, og til en pris på under 500 svenske i sverige er det jo et forståelig valg.
Dessuten vil nye fjærer, som vanligvis er en anelse strammere, gi tilsvarerende ekstra trykk mot ventilsetene og holde setene mer rene og sot. Sikkert litt teoretisk, men er godt forsvar for investeringen. Dessuten vil nye stramere fjærer tåle høyere turtall før "flytegrensen" og derved passer bedre til denne racermotoren som du mr. hlyshaug sansynligvis får og ikke vil kjenne igjen! Spesielt ikke etter etter et par tusen km, hvor ting har slitt seg til....
Det kunne vært fint å få målt spennet i de nye mot de gamle? God infor for oss andre, som har gamle fjærer.
Det kan foresten hende at du får hardere "sportsfjærer" som mer tilpasset sportskammen som VP har gått over til som standard?
Men du må ikke kjøpe sportskammen, da du vil få rundt 10 hk mer enn 445 og da er det ikke sikkert han blir like blid?

Ikke for å friste deg, men den koster godt under 2000 kroner!
Er jo litt fristet selv, men.....

[445]

Men du må ikke kjøpe sportskammen, da du vil få rundt 10 hk mer enn 445 og da er det ikke sikkert han blir like blid?

Hysj!
Ikke sett han på slike tanker. Da kanskje han kjører fra meg, og da må jeg jo bytte til slik kam ++ når jeg/vi tar min motor neste vinter!

[Torbo2]

Ok. – stille som mus...

Tenkte på kryssboltene i stemplene og tilhørende foringer i veistakene.
Har dere på noen måte sjekket dem?
Den enkleste testen er vel å sette rådene fast i skrustikka (med alu.beskyttelse) og vri og bende. Da skal man ikke kjenne noen slakk – eller helt minimalt!
Ved montering av nye bolter og foringer skal det brotsjes til 0-klaring, altså at boltene skal kunne trykkes igjennom med lett trykk med tommelen.
Men hvor grensene går her til bytting av foringer eller bolter, finner vi vel i manualen?
Er det tvilsom slakk, må man nok ut med boltene og måle dem, selv om det er lite trolig…
Med slakk kan det bli ”dunking” på et eller annet tidspunkt.

[hlyshaug]

For sent! Problemet er vel at unge 445 besørger bestillingen, og da kan det jo hende at kammen plutselig er "utsolgt fra lager"

Kryssbolter må sjekkes ved neste korsvei, sannsynligvis 1. november. Takk for tipset!

[445]

For sent! Problemet er vel at unge 445 besørger bestillingen, og da kan det jo hende at kammen plutselig er "utsolgt fra lager"

Faktisk helt slutt fra produsent!
De skulle visst ikke få den inn før neste høst (omtrent på det tidspunktet jeg tenkte vi skulle se på MIN motor.....)

[Torbo2]

Da er kanskje den kam-bestillingen gjort allerede?
Kjekt å ha....
Ellers er det vel fortsatt noen som sliper om den gamle kamakslingen til de spesifikasjonene man måtte ønske?
Egenskaper tilsvarende D-kam til B20 måtte vært fint....?

hlyshaug blir nok fornøyd uansett.....

Og i verste fall kan man bytte kam senere, da man slipper å ta av topplokket for å gjøre det som på B18/20/22. Det er inspesjonsluker for løfterne hvor man kan plukke dem vekk og trekke kammen framover og ut, etter å ha løftet ut radiatoren. Men det må du jo ikke si til ham, hvis du vil ha mer futt i motoren enn ham etter at du har "avsotet" din motor...!

[445]

Tenkte på kryssboltene i stemplene og tilhørende foringer i veistakene.
Har dere på noen måte sjekket dem?
Den enkleste testen er vel å sette rådene fast i skrustikka (med alu.beskyttelse) og vri og bende. Da skal man ikke kjenne noen slakk – eller helt minimalt!

Hvis du tilfeldigvis skal forbi meg i veldig nær fremtid, så er du hjertelig velkommen til å ta en rask inspeksjon.
(Det er du forresten alltid, men tenkte akkurat nå på kryssboltene).
Jo mer vi kan få på delebestillingen jo bedre!