Moderne 6V vekselstrømsdynamo har blitt presentert i PV-magazinet og diskutert her på forumet.
For de som ønsker et mest mulig originalt utseende under panseret - men som likevel ønsker å foreta forbedringer og moderiseringer - er det kanskje et alternativ her? http://www.ost2rad.de/MZ-Ersatzteile/El ... S--TS.html
Spenningsregulatoren er opprinnelig konstruert for oppgradering av østtyske MZ-tohjulinger, men kan også brukes på biler. Størrelsen skal være slik at de lett kan gjemmes inne i boksen til en original regulator, slik at alt ser "riktig" ut.
Jeg synes den så spennende ut.
Spørsmålet er om den kan klare å overbevise dynamoen om at den skal yte maksimalt fra rask tomgang og oppover.
I så fall er det et interessant alternativ til vekselstrømsdynamo.
I-2727, 44505M varebil 1960, B16, grå/beige, chassis nr 37086
Kontaktperson for Oslo og Akershusavdelingen
Spennende på mange måter den, men hvor mange ampere tåler den?
Originaldynamoen på 6 Volt er 50 Ampere, og den slår inn når spenningen er høyere enn batteriet. Dvs at med et mekanisk rele i god stand vil en oppnå omtrent det samme. Dynamoen vil ikke slå inn tidligere fordi den da vil virke som motor og stjele strøm fra batteriet. Skal en få den til å slå inn tidligere må en faktisk gire den om slik at den roterer fortere. Da oppstår andre problemer om en ikke er forsiktig og har en dynamo i god stand med gode lagre.
Fordelen med en vekselstrømsgenerator er at den lader allerede når motoren går på tomgang. Den jeg har testet ut og som står omtalt i PVMagazinet er på 100 Ampere og det bobler i batteriet selv ved tomgang og med lyset på, noe som indikerer at den lader. På langkjøring er vel forskjellen på de to dynamoene at den jeg har kan yte det dobbelte i forhold til originaledynamoen om det skulle være nødvendig (Lys-radio-varmevifte-vinduspussere osv osv). 600 kontra 300 watt. Jeg har opplevet at batteriet da har gått tomt med for mange forbrukerne på vei hjem fra treff. Det gjør det ikke lenger. Det er på korte turer med mye tomgang og lave turtall at en merker at en har vesentlig mer å rutte med. Lyset blir ikke dårligere og dårligere og en har fortsatt fulladet batteri når en kommer hjem. Vel ser ikke motorrommet helt likt ut som før da dynamoen ser litt annerledes ut. Min er blank, men den fåes også i sort. De siste 544 og jeg mener også 210 ble levert med vekselstrømsdynamo, men disse var da 12 volt..
Uansett om jeg skulle bli grepet av nostalgia og får ett motorrom jeg ikke kan vise uten at liketrømsdynamien står på plass så tar det med ca 5-10 minutter å koble meg tilbake til den. Værre er det ikke hehe.
1957 PV 44404 ("Blåmann"), Duett 44506-1958 (1957 type prod okt 1958.("Gråbein"). Nå også 1962 544 Favoritt (11151)("Bølla").
Enig i at det ikke hjelper med ny regultator. Men det kan jo tenkes at den elektroniske er mer stabil? Den tåler nok strømmen til feltet på dynamone, da det er begrenset i firhold til hovedstrømmen. Hovedstrømmen går jo direkte til batteriet, så regulatoren berøres ikke av den.
Gire dynamoen opp litt er nok mer hensiktsmessig. Per i dag skal den tåle et motorturtall på va 6000 o/min. Og selve dynamoen det dobbelte. Pluss sikkerhetsmarginer.
men till vårt bruk, hvor vi sjelden eller aldri kjører over 4000 o/min kan dynamoen gires opp tilsvarende med mindre reimhjul. Jeg har tenkt å gjøre det på min sønns PV.
På en Fiat jeg hadde fløy viklingene vilt inni dynamoen, da den motoren gikk over 10 000 o/min, og det dobbelte på dynamoen. Jeg burde jo tenkt meg de den gang på 70-tallet at det var litt mye... Men da var det ikke dynamoen man tenkte mest på. Helt effekt, med Abarth-løsninger.
Jeg fikk tak i en ny som jeg gira ned, større dynamohjul altså, og da gikk det bra.
På likestrømsdynamoen går vel strømmen via regulatoren.kobler en pluss direkte til batteriet får en en elektromotor. På vekselstrøm styres bare feltet. Eller tar jeg helt feil? "Vippa" som den ble kalt før bryter jo batteriforbindelsen på en likestrømsdynamo...
1957 PV 44404 ("Blåmann"), Duett 44506-1958 (1957 type prod okt 1958.("Gråbein"). Nå også 1962 544 Favoritt (11151)("Bølla").
Strømmen går igjennom vippa (innkoplingsreleet), men selve reguleringen skjer med feltstrømmen, som er bare noen få ampere.
men de gamle regulatorene har også en strømregulator, som begrenser feltstrømmen.
Med en regulatoren som er vist her i begynnelsen av tråden har nok ikke strømregulering. Og da er den i prinsippet ikke egnet til en likestrømsregulator. Det kan vel diskuteres om man trenger, da moderne dynamoer og ladesystemer ikke har strømregulering, kun spenningsregulering.
Så jeg har nok tro på å bruke det som er eler skifte til vekselstrømsdynamo med innebygget regulator.
Det er egentlig feil å kalle den vekselstrømsregulator, da det kommer likestrøm ut av den. Det er bare prinsippet innvendig som jobber med hel sinuskurve, før strømmen lit likerettet inni dynamoen i en likeretterbro.
En av grunnene til at en vekselstrømsdynamo kan tåle høye turtall er at viklingene ligger i en rund spole i rotoren. På en likestrømsdynamo viklingene delvis på langs, og kan fly ut med store turtall.
Vekselstrømsdynamomer har også høyhastighets kulelager, mens likestrømdynamoer har mer standard kvalitet. Til og med bronseforinge på noen.
